Snøen har regnet bort igjen. Men de siste dagene har været vært bra. Tenk at jeg er blitt så voksen at jeg skriver om været. Æsj. Men det er greit med fint vær når vi skal ut og rusle tur med hunden.
Jeg har til og med blitt så voksen at vi har gått til anskaffelse av digitalt termometer. Et sånt som måler temperaturen både ute og inne. I dag melder det om -6,4 grader. Ute, altså – inne er det godt og varmt.
Her er ukas bilde:
Denne uka har vært ei fin uke. På torsdag feiret jeg fødselsdag. Da ble jeg to dusin gammel. Jeg inviterte til kaffe- og pyjamasfest. Det ble suksess selv om ikke alle gjestene stilte i pyjamas.
Ellers har uka bestått av oppgaveretting, karaktersetting, platespilling og rasistiske uttalelser på Spellemannsprisen.
Her er ukas bilde:
Nytt år, nye muligheter. I år skal jeg være flinkere til å fotografere.
Høsten 2011 flyttet vi til Vannøya. Det er en utrolig vakker øy som befinner seg ved 70,1 grader nord. Denne øya har jeg i løpet av bare noen få måneder blitt veldig glad i. Derfor har jeg lyst til å vise frem denne perlen til alle andre som ikke er så heldige å bo her. Hver uke vil jeg publisere et bilde fra denne nydelige øya for å illustrere hvordan dagliglivet vårt utvikler seg og hva som skjer med naturen i Nord-Troms i løpet av et år.
Jeg kommer til å publisere mange natur- og landskapsbilder, men forhåpentligvis også noen andre blinkskudd.
Sånn – nå har jeg sagt det. Da gjenstår det å se om jeg klarer å holde det jeg lover.
Her er ukas bilde:
Jeg elsker jobben som musikklærer! Egentlig er jeg jo klassisk musiker, men det er ganske gøy å få være bandleder også.
Mellomtrinnet jobber med låta A little less conversation. Forrige time gjorde vi store framskritt og spilte hele det første verset. Ingen av elevene ønsket å synge, så jeg så meg nødt til å gripe mikrofonen selv. Jeg kunne gjort det bra i Idol.
Det er deilig å kjenne at den gamle klisjéen «øvelse gjør mester» faktisk har noe for seg. Elevene plages, kjefter og sliter. Men når de bare får jobbet ei stund sier det klikk. Plutselig klaffer det. Alt blir bra. Og hele mellomtrinnet er rockestjerner. Da er det deilig å være musikklærer. Jeg blir skikkelig stolt. For ikke å snakke om imponert!
Det er utrolig mange flotte elever på Vannøya. Og jeg er meget beæret over å få jobbe sammen med dem.
Når ble dette en sånn barnslig fjortisblogg? Jeg vet ikke.
Her er i alle fall en liten oppsummering av noen av de nye vennene vi har fått her på Vannøya:
Ellinor jobber som renholder sammen med Helene på skolen. Hun er blitt den nye mammaen vår. I går var vi på besøk hos Ellinor og mannen hennes for å spise middag. Først spiste jeg et halvt kilo sei før hun pakket i meg en svær sjokoladepudding. Noen minutter etter det måtte jeg spise masse kake. Stakkars meg.
Trine jobber på SFO sammen med Saritha. Jeg prøvde å selge bilen hennes uten hell.
Trond kjører Saritha hjem fra arbeid hver torsdag. Han er nemlig bussjåfør og mannen til Trine. Han er forøvrig også pappa til 25% av klassen min.
Ronny er vaktmester på skolen. Han og Largo er bestevenner. Han er også gift med Helene (Ronny, altså – ikke Largo).
Britt er kontaktlærer for den klassen jeg underviser mest. Hun fikk meg innmeldt i Utdanningsforbundet, er tillitsvalgt og en kjempegod støtte når jeg lurer på hvordan det er meningen at jeg skal utføre denne lærerjobben. Det viktigste med Britt er at hun lager supergode fiskekaker.
Kai Arne kommer fra Storfjord. Han er utdannet sosialantropolog og har ikke hår på hodet. Til tross for det er han en gøyal type. Vi har vært på besøk hos tanta hans i Tromsø. Han har nettopp skaffet seg konto på Twitter.
Alle vet hvilken musikk de liker. Musikksmaken vår kan godt forandre seg gjennom hele livet, men de fleste av oss kan fortelle hva de liker akkurat nå. Det kan være en sjanger vi liker spesielt godt eller en artist som er bra. Det kan være et album eller ei eneste låt som har det lille ekstra som gjør at vi med stolthet kan fortelle at dette, det liker vi.
Men til tross for at det er lett å fortelle hva vi liker, er det et nært beslektet spørsmål det kan være utrolig vanskelig å svare på: Hvorfor?
Johan Sebastian Bach
Hvorfor liker du wienerklassisisme og Mozart, men ikke barokk og Bach? Hva er det som gjør at du foretrekker hip-hop fra slutten av 90-tallet til fordel for den hip-hopen som produseres i dag? Hvorfor liker du rock, men ikke black metal?
Det kan være vanskelig nok å forklare hvorfor du liker en bestemt sjanger. Hvilke elementer er det som er med på gjøre den aktuelle sjangeren til bra musikk? Det som er enda vanskeligere er å forklare hvorfor noen artister er bedre enn andre innenfor den samme sjangeren.
Dette er noe både elevene mine og jeg har jobbet litt med den siste tiden. Det å kunne forklare hvorfor man liker musikken man liker, mener jeg er med på å bevisstgjøre lytteren på elementer man ellers ikke ville lagt merke til.
Adele synger "Someone Like You"
Det er også veldig interessant å høre hvilke svar jeg får når jeg spør. Den første timen vi diskuterte musikksmak, kunne elevene svare at de liker musikken «fordi» og «de bare liker det». Men allerede neste time kunne mange utdype svaret.
«Dette er fint fordi stemmen passer bra sammen med de få instrumentene som blir brukt.»
«Jeg liker dette fordi fordi trommene dominerer uten at de stresser låta.»
«Jeg synes teksten passer godt til melodien.»
Jeg mener det er sunt å ta seg tid til å tenke gjennom hvorfor vi liker den musikken vi hører på. Hvorfor liker du din favorittmusikk?
Hei. Jeg heter Largo og er litt over 12 uker gammel. Saritha og Knut-Rasmus sier at jeg har vært hos dyrlegen, men jeg er litt usikker på hva det betyr.
I går var vi i Tromsø. Det er kjedelig å være på bytur. Først måtte jeg ligge i bilen kjempelenge. I tillegg måtte jeg ligge alene i bilen mens Saritha og Knut-Rasmus var oppe i ferga. Det bråkte.
Etter den lange og kjedelige bilturen dro vi på besøk til et stort hus. Her tror jeg at det bruker å være mange hunder på besøk, for det var utrolig mange lukter utenfor. Inne i huset var det to andre hunder. Den ene var liten, men den andre var stor og kjempeskummel. Inne i huset traff jeg også en kjempekoselig mann. Først så han på ørene og øynene mine. Så lyttet han på magen min. Etterpå fikk jeg masse godteri! Det var gøy.
Mannen sa at alt var som det skulle. Det synes Saritha og Knut-Rasmus er fint. Knut-Rasmus sier at jeg har fått noe som heter vaksine også, men det merket jeg ikke noe til. Og så har jeg visst fått ormekur.
Etter at jeg hadde spist godteri måtte vi kjøre bil helt hjem. Det var kjedelig. Men da vi kom hjem fikk jeg lov til å gnage på et bein. Og så fikk jeg middag og da var jeg fornøyd. I dag er det søndag og det betyr at vi bare skal kose oss. Knut-Rasmus prøvde å gi meg kaffe før i dag, men det sa Saritha at han ikke fikk lov til. Søndag er fint.
Voff, voff!