Som jeg skrev i forrige innlegg, var vi på tur på lørdag. Vi kjørte utover til Torsvåg for å fotografere bølger til Ukas bilde. Largo koste seg og fikk løpe rundt uten bånd. Han er blitt kjempeflink til å komme når vi roper på ham.
I tillegg til de to bildene jeg valgte ut som bilde for uke 4 og -5, tok jeg mange flere. Det er gøy med digitalkamera. Da kan jeg knipse og knipse uten å være gjerrig på filmen.
I forrige uke glemte jeg rett og slett å gå ut og lete etter bilde. Skamme meg, skulle jeg. Og det har jeg jo gjort.
Denne uka har vi hatt nydelig vær og på lørdags formiddag tok vi med oss brødskiver, hund og kakao og labbet ut på tur. Hvis du kjører nordover fra Vannareid til dit veien slutter, kommer du til Torsvåg. Der er det utrolig eksotisk utsikt mot resten av verden. Bølgene slår mot deg mens du speider etter sjørøverskip mot horisonten. Mellom kakaodrikking og kjeksspising fikk jeg knipset noen flotte bilder. Jeg håper derfor at jeg kan gjøre opp for tapt bilde i forrige uke ved å servere to denne uka.
Bildene er altså tatt på samme sted og samme dag, men dette bildet representerer uke 4:
Det første som møter deg når du skal gå tur ut mot bølgene i Torsvåg er noen veldig hyggelige ordtak som du kan ta med deg på veien. Dette er ukas bilde:
Snøen har regnet bort igjen. Men de siste dagene har været vært bra. Tenk at jeg er blitt så voksen at jeg skriver om været. Æsj. Men det er greit med fint vær når vi skal ut og rusle tur med hunden.
Jeg har til og med blitt så voksen at vi har gått til anskaffelse av digitalt termometer. Et sånt som måler temperaturen både ute og inne. I dag melder det om -6,4 grader. Ute, altså – inne er det godt og varmt.
Her er ukas bilde:
Denne uka har vært ei fin uke. På torsdag feiret jeg fødselsdag. Da ble jeg to dusin gammel. Jeg inviterte til kaffe- og pyjamasfest. Det ble suksess selv om ikke alle gjestene stilte i pyjamas.
Ellers har uka bestått av oppgaveretting, karaktersetting, platespilling og rasistiske uttalelser på Spellemannsprisen.
Her er ukas bilde:
Nytt år, nye muligheter. I år skal jeg være flinkere til å fotografere.
Høsten 2011 flyttet vi til Vannøya. Det er en utrolig vakker øy som befinner seg ved 70,1 grader nord. Denne øya har jeg i løpet av bare noen få måneder blitt veldig glad i. Derfor har jeg lyst til å vise frem denne perlen til alle andre som ikke er så heldige å bo her. Hver uke vil jeg publisere et bilde fra denne nydelige øya for å illustrere hvordan dagliglivet vårt utvikler seg og hva som skjer med naturen i Nord-Troms i løpet av et år.
Jeg kommer til å publisere mange natur- og landskapsbilder, men forhåpentligvis også noen andre blinkskudd.
Sånn – nå har jeg sagt det. Da gjenstår det å se om jeg klarer å holde det jeg lover.
Her er ukas bilde:
Jeg elsker jobben som musikklærer! Egentlig er jeg jo klassisk musiker, men det er ganske gøy å få være bandleder også.
Mellomtrinnet jobber med låta A little less conversation. Forrige time gjorde vi store framskritt og spilte hele det første verset. Ingen av elevene ønsket å synge, så jeg så meg nødt til å gripe mikrofonen selv. Jeg kunne gjort det bra i Idol.
Det er deilig å kjenne at den gamle klisjéen «øvelse gjør mester» faktisk har noe for seg. Elevene plages, kjefter og sliter. Men når de bare får jobbet ei stund sier det klikk. Plutselig klaffer det. Alt blir bra. Og hele mellomtrinnet er rockestjerner. Da er det deilig å være musikklærer. Jeg blir skikkelig stolt. For ikke å snakke om imponert!
Det er utrolig mange flotte elever på Vannøya. Og jeg er meget beæret over å få jobbe sammen med dem.
Når ble dette en sånn barnslig fjortisblogg? Jeg vet ikke.
Her er i alle fall en liten oppsummering av noen av de nye vennene vi har fått her på Vannøya:
Ellinor jobber som renholder sammen med Helene på skolen. Hun er blitt den nye mammaen vår. I går var vi på besøk hos Ellinor og mannen hennes for å spise middag. Først spiste jeg et halvt kilo sei før hun pakket i meg en svær sjokoladepudding. Noen minutter etter det måtte jeg spise masse kake. Stakkars meg.
Trine jobber på SFO sammen med Saritha. Jeg prøvde å selge bilen hennes uten hell.
Trond kjører Saritha hjem fra arbeid hver torsdag. Han er nemlig bussjåfør og mannen til Trine. Han er forøvrig også pappa til 25% av klassen min.
Ronny er vaktmester på skolen. Han og Largo er bestevenner. Han er også gift med Helene (Ronny, altså – ikke Largo).
Britt er kontaktlærer for den klassen jeg underviser mest. Hun fikk meg innmeldt i Utdanningsforbundet, er tillitsvalgt og en kjempegod støtte når jeg lurer på hvordan det er meningen at jeg skal utføre denne lærerjobben. Det viktigste med Britt er at hun lager supergode fiskekaker.
Kai Arne kommer fra Storfjord. Han er utdannet sosialantropolog og har ikke hår på hodet. Til tross for det er han en gøyal type. Vi har vært på besøk hos tanta hans i Tromsø. Han har nettopp skaffet seg konto på Twitter.