Pan

Pan omslag
Knut Hamsun: Pan. Hardperm, 189 sider. Gyldendal, 1893.

Og løvet gulner end mere, det lier mot høsten, det er kommet nogen flere stjærner på himlen og månen ser fra nu av ut som en skygge av sølv som er dyppet i guld. Det var ingen kulde, ingenting, bare en sval stilhet og et strømmende liv i skogen. Hvert træ stod og tænkte. Bærene var modne.
Så kom den to og tyvende august og de tre jærnnætter.


Jeg har lenge tenkt at jeg burde lese Hamsun. Kona har lenge ment at siden jeg liker Edvard Hoem, kommer jeg også til å like Hamsun. Dessuten jobber jeg som lærer i Hamarøy kommune, så jeg føler jo at det er mer eller mindre obligatorisk å ha lest noen Hamsun-romaner.

På ferie fant jeg tilfeldigvis Pan i bokhylla der vi holder til, og kona fikk mast enda litt mer. Ok, tenkte jeg, og så satte jeg endelig i gang.

I Pan blir vi kjent med løytnant Thomas Glahn. Han bor i ei hytte i skogen sammen med hunden sin, Æsop, og livnærer seg på jakt og fiske. Han lever et enkelt liv alene for seg selv, og ser ut til å trives med det. Det hele fungerer godt helt til han treffer på den unge piken Edvarda, ei jente som det ikke er helt greit å bli klok på. Det er forelskelse og romantikk, det er fortvilelse, sjalusi og sinne. Og det er skildringer av naturen. Det hele er veldig vakkert.

Fortsett å lese «Pan»

Heimlandet. Barndom

Heimlandet. Barndom omslag
Edvard Hoem: Heimlandet. Barndom. E-bok, 168 sider. Forlaget Oktober, 1985

Hoem skulle alltid ligge der, og på ein måte vera hans, sjølv om han ikkje ville bu der. Det skulle vera hans heimland, eit heimland han hadde hatt i sin barndom, ja eit heimland som var Barndom, for han.


Edvard Hoem har plutselig blitt en av mine favorittforfattere. Denne gangen er det han selv som er hovedpersonen når han forteller om oppveksten sin på Hoem, og tankeprosessen når det går opp for ham hva det vil si å være odelsgutt, og beslutningen om å ikke overta gården etter faren allikevel.

I forordet skriver forfatteren at det kan være vanskelig å huske helt nøyaktig, men at nøyaktigheten heller ikke er det viktigste med boka: «Om eg hugsar feil, eller har dikta til, kva så?» Det er altså hans egen opplevelse av barndommen som skal frem.

Edvard Hoem skildrer oppveksten sin, og personene rundt ham like vakkert som han beskriver personene i de andre Hoem-bøkene jeg har lest. Han forteller om en barndom i usle kår, hvor han ikke helt visste hva han skulle ta seg til, og at jakten på ny kunnskap ble det som gjorde mulig for ham å bo der han bodde. Han forteller om hvordan det var å få lagt inn elektrisk lys, som en av de siste bygdene i Romsdal, han forteller om en bestefar som alltid var der for ham mens faren var ute og reiste, og om en mor som arbeidet sent og tidlig for å gi barna sine en best mulig oppvekst, mens hovedpersonen selv brukte tida si på å lese den ene boka etter den andre.

Fortsett å lese «Heimlandet. Barndom»

Havets katedral

Ildefonso Falcones: Havets katedral. E-bok, 637 sider. Bazar, 2012.

Kirken ligger helt i enden av muren, like ved havet. Den heter … Joanet prøvde å komme på det. – Den heter Santa Clara. – Det er jo heller ikke jomfruen. – Nei, men det er en kvinne. Moren din er nok sammen med henne. Kanskje er hun sammen med en mann som ikke er faren din?


Det har tatt tid, men endelig har jeg klart å fullføre ei ny bok. Jeg er usikker på om det er på grunn av travle timer med studier, eller om det handler om at boka ble litt for lang og til tider litt kjedelig. Mest sannsynlig er det en blanding av begge deler.

Det begynner veldig bra. Vi er i Spania på begynnelsen av 1300-tallet. Bernat Estanyol feirer bryllup med sin vakre kone, men føydalherren dukker opp og ødelegger både bryllupsfeiringen og -natten. Dette er sterk kost, og de første timene klarte jeg ikke å legge fra meg boka.

Fortsett å lese «Havets katedral»

Tordivelen flyr i skumringen

Tordivelen flyr i skumringen omslag
Maria Gripe: Tordivelen flyr i skumringen. E-bok, 392 sider. Aschehoug, 2014 (orig. 1978).

Ja, her står vi nå andektige foran en slitt blå dør og vi vet ikke hvor den fører. Døren bærer spor etter menneskehender. Låsen er treg. Vi hører hvordan den knirker. Den vil ikke gi etter, den er gammel og rusten. Døren vil ikke opp. Og her, foran denne forseglede blå døren, slås vi unektelig av tanken: Hvem var det som sist gikk gjennom denne døren? Hvem låste den sist? Hva skjuler seg bak den?


Nok en «tvungen» bok i forbindelse med norskutdanningen. Denne gangen er det en crossover mellom krim, mystikk og fantasy skrevet for ungdom.

Tre svenske ungdommer, Jonas, Annika og David har tatt på seg ansvaret for å vanne blomstene i Selander-gården en sommer. En av plantene snur seg ikke mot solen, men mot en krukke hvor ungdommene finner en nøkkel. Videre peker planten mot trappa, og de blir ledet opp på loftet (hvor de har fått streng beskjed om å ikke være).

På loftet finner de en rekke brev, som etter hvert viser seg å være en kjærlighetshistorie mellom et ungt par på 1700-tallet. Gjennom å lese brevene, får ungdommene også vite at det en gang har vært en egyptisk statue i huset, og går i gang med å løse mysteriet om hvor denne ble av.

Fortsett å lese «Tordivelen flyr i skumringen»

Star Wars: Kenobi

Kenobi omslag
John Jackson Miller: Kenibo. E-bok, 400 sider. Del Rey, 2013.

“Annileen said you were riding in from the east, the other day. I don’t guess you’ve ever heard of the Lars family?” Ben cleared his throat. “The Lars, you say?”


Første bok i 2018 ble mer Star Wars. Denne gangen er det fortellingen om Obi-Wan Kenobis nye eremittliv på Tatooine.

Keiser Palpatine har tatt over galaksen, Anakin Skywalker har blitt til Darth Vader og Luke har flyttet til tanten og onkelen på Tatooine. Obi-Wan Kenobi har tatt navnet Ben og bor i en liten hytte 100 km lenger unna for å holde et øye med Luke. Planen er å holde seg unna trøbbel, men Tatooine er en røff planet med ville Tusken-raiders, Hutt-gangstere og skyteglade nybyggere.

Fortsett å lese «Star Wars: Kenobi»

Liv andre har levd

Liv andre har levd omslag
Edvard Hoem: Liv andre har levd. E-bok, 505 sider. Forlaget Oktober, 2017.

Men om sommaren gløder gylne aks der Eilert ein gong sådde, der lyser alfalfa og kløver, der vinglar sommarfuglane i den dampen av dogg og våt mold som ligg over åkrane når sola skin.


Det er lenge siden jeg har ventet så spent på at ei bok skal komme ut. Edvard Hoems slektskrønike om etterkommerne av oldefaren hans har vist seg å være helt fantastiske bøker, og siden jeg begynte på den første boka rett før den tredje ble gitt ut kunne jeg begynne på den neste boka når jeg ville. Etter å ha lest bind to, var jeg helt bergtatt og slukte bind tre rett etterpå. Men så var det slutt, og jeg måtte vente nesten et helt år på å få begynne på bind fire, som avslutter skildringen av bondelivet i Norge, USA og Canada gjennom nesten 100 år.

Som i Land ingen har sett, er det brødrene Eilert og Anton Edvard som er hovedpersonene. Eilert sliter med haglstormer og gresshopper på Alberta-prærien, mens Anton Edvard gjør så godt han kan på Hoem utenfor Molde.

Fortsett å lese «Liv andre har levd»

Going Solo

Going solo omslag
Roald Dahl: Going solo. E-bok, 209 sider. Penguin Books, 1986.

‘What’s your name?’
‘Pilot Officer Dahl, sir.’
‘Very well, Dahl,’ he said, weighing the package up and down in one hand. ‘This is on no account to fall into enemy hands. Guard it with your life. Do I make myself clear?’
‘Yes, sir,’ I said, feeling important.


Roald Dahls Going Solo har stått på lista ei stund nå. Da jeg var liten, var Dahls selvbiografi, Gutt, en av mine favorittbøker. Jeg leste den gang på gang og elsket den hver eneste gang. Roald Dahl forteller om sin oppvekst på diverse engelske kostskoler, om tull og fanteri som han og kompisene fant på, men også om mer alvorlige opplevelser. Det skal visstnok være helt sant, alt som står der.

Going Solo er en direkte oppfølger av Gutt. Her forteller Roald Dahl om da han var ansatt i Shell og jobbet i Øst-Afrika, og om sin tid som pilot i RAF under andre verdenskrig.

Fortsett å lese «Going Solo»

Trollmannens hatt

Trollmannens hatt omslag
Tove Jansson: Trollmannens hatt. Hardperm, 163 sider. Aschehoug, 2006.

– Vi tar den med oss, sa Sniff. – Men nå vil jeg hjem. Magen min skriker på kaffe. Gjør deres?
– Gjett om! sa Mummitrollet og Snusmumrikken med innlevelse. Slik var det de fant Trollmannens hatt og tok den med seg hjem, uten å ha en anelse om at de dermed gjorde Mummidalen til tumleplass for trolldom og alle slags merkelige ting.


I forbindelse med norskstudiene mine ble jeg «tvunget» til å lese denne boka. Vi skal lage et undervisningsopplegg rundt Trollmannens hatt, og det er vanskelig å gjøre uten å ha lest den. Jeg har selvsagt sett Mummitrollet på barne-TV, og kona har et lidenskapelig forhold (og en horribel samlemani) til Mummiuniverset. Jeg har allikevel aldri lest noen av bøkene om Mummitrollet, men har hørt (av hun med lidenskapelig forhold og samlemani) at samtlige bøker skal være helt fantastiske.

Som tittelen sier, handler dette om Trollmannens hatt. Mummitrollet, Snusmumrikken og Sniff finner den på en fjellknaus tidlig på våren, og boka strekker seg gjennom sommeren og helt til det nærmer seg vinter igjen.

Fortsett å lese «Trollmannens hatt»

Mors og fars historie

Mors og fars historie omslag
Edvard Hoem: Mors og fars historie. E-bok, 206 sider. Forlaget Oktober, 2005.

Og her er det da det utspelar seg ei historie som ingen lenger vil eller kan fortelja om. Men dersom fars historie skal henge saman, må det byggast ei bru over til det som sidan skjedde. For det som sidan skjedde, er uforståeleg utan det som hende no, og det som hende no, måtte bli slik fordi det hadde hendt ting før, ja lenge før, som ein ikkje kunne koma seg laus ifrå! Det er som om ein må forsere ei brusande elv, der vatnet og isen har tatt bruene, der det berre finst ein løypestreng med ei korg, som ein må våga å setta seg i for å koma over til den andre sida.


Jeg oppdaget Edvard Hoem i fjor høst da jeg leste Slåttekar i himmelen. For meg som stort sett leser krim er jo ikke akkurat Edvard Hoem et naturlig valg, men fra første side i Slåttekar… var jeg trollbundet. Jeg har aldri lest vakrere språk enn det Hoem produserte i de tre bøkene om amerikafarerne. Jeg venter fortsatt på den siste boka i serien om Nesjefolket, og mens jeg venter passer det jo godt å lese noen andre bøker av samme forfatter.

Mors og fars historie er det, som tittelen antyder, livene til Hoems foreldre som skildres. Det meste av boka tar for seg foreldrenes liv før de giftet seg, og Hoem veksler på å fortelle om far og mor.

Fortsett å lese «Mors og fars historie»

Catalyst: A Rogue One Novel

Catalyst omslag
James Luceno: Catalyst. E-bok, 352 sider. Del Rey, 2016.

In a hushed but serious tone, she said: “Galen, you know where these came from.”

“Mygeeto, perhaps,” Galen said, distracted and still fascinated by the colorless kyber. “Possibly Ilum or Christophsis.”

“Not their source world,” she said. “The size of them, the shape…” He finally turned to meet her wide-eyed gaze. “These could only have come from Jedi lightsabers.”


Star Wars-lesinga fortsetter. Denne gangen er det forhistorien til introen til den originale filmen. Altså – et dypere innblikk i historien om Galen Erso, faren til Jyn fra den siste filmen.

Boka begynner mot slutten av klonekrigen. Orson Krennic har ansvaret for supervåpenet til republikkens nye kampstasjon. Han vet at den eneste i galaksen som kan hjelpe ham med å utvikle våpenet er hans gamle skolekamerat, Galen Erso. Det er bare to problemer – Erso sitter fengslet på planeten Vallt etter at separatistene erobret planeten fra republikken. Dessuten er han pasifist og nekter å ha noe med våpen og det militære å gjøre.

Krennic setter i gang en redningsaksjon og får hentet Galen Erso, kona Lyra og nyfødte Jyn tilbake til Coruscant. Her blir Galen tilbudt jobb i en nystartet forskningsinstitusjon hvor jobben går ut på å forske på bruken av kyber-krystaller som energikilde, for å på sikt kunne brukes som en «uendelig» strømkilde til planeten. Det er i alle fall det som er salgspitchen fra Krennic. Erso setter i gang med forskningen, og Orson Krennic samler et team som bruker forskningen i forsøk på å utvikle den største superlaseren som galaksen noen gang har sett.

Fortsett å lese «Catalyst: A Rogue One Novel»