Den grenseløse

Den grenseløse omslag
Jussi Adler-Olsen: Den grenseløse. E-bok, 565 sider. Aschehoug, 2015.

Assad nikket. «Der jeg kommer fra, de sier at når ingenting hjelper, man rir kamelen på den femte måten.» Carl ristet på hodet. Han var ikke sikker på om han ville høre hva den femte ridemåten gikk ut på, eller de fire første for den saks skyld.


Endelig er det duket for ny bok i Jussi Adler-Olsens serie om Avdeling Q. Etter forrige bok i serien kjente jeg at jeg var litt lei. Sånn blir det vel fort med krim-serier? Men etter noen måneder pause føles det kjempegodt å igjen løse krimgåter sammen med Carl Mørck og hans partner Hafez El-Assad, hvis kamelmetaforer er minst like underholdene som tidligere.

Carl Mørck blir vekket fra en av sine sedvanlige formiddagslurer av en telefon fra en politimann fra Bornholm. Han kan by på en uavklart sak til Avdeling Q, noe Carl ikke er kjempelysten på. Dagen etter tar politimannen selvmord på sin egen avslutningsfest. Når Carl får denne nyheten, føler han et slags ansvar, og tar saken allikevel.

Saken viser seg å være en «hit and run» som politimannen fra Bornholm har brukt halve sitt yrkesaktive liv på å ikke løse. Etterforskningen fører Avdeling Q til en skole på Bornholm via et hippie-kollektiv og til slutt til et sektlignende miljø på Naturabsorpsjonsakademiet på Öland.

Gjennom boka får vi, i elementær krim-stil, kjennskap til flere personer med kjennskap til offeret som kan vise seg å være morderen. Etterhvert som vi nærmer oss løsningen på gåten går det ganske hardt for seg får politiheltene våre, men heldigvis [spoiler alert] går det bra til slutt. Dette er bok nr. sju i serien om Avdeling Q. Det betyr selvsagt at jeg vet hva jeg får. Jeg forventer slappe kommentarer fra Carl Mørck og kamelhistorier fra Assad. Det er disse elementene som driver serien, men det er også disse elementene som kan finne på å gjøre bøkene en smule ensformig.

I forrige bok synes jeg ikke historien var drivende nok. Det er den heldigvis denne gangen, og når selve etterforskningen er spennende, og bakgrunnshistoriene til de mistenkte er interessante, fungerer Assads kamelhistorier som en god comic relief.

I tillegg til denne saken, skjer det mye rart på privaten. Carl har fortsatt bestekompisen Hardy boende hjemme hos seg, og i løpet av boka dukker det opp nye spor i den uoppklarte skyteepisoden som lammet Hardy og drepte en annen kollega. Som om ikke det var nok, blir Carl beskyldt for å ha hatt en finger med i spillet av drapet på onkelen.

En annen interessant drivkraft i serien om Avdeling Q, er den mystiske syreren Hafez El-Assad. Etter sju bøker, vet vi fortsatt forbløffende lite om denne mannen, som helt tydelig har vært ute en vinternatt før, og som ikke tar videre på vei når han må bruke tommelen som jording for å redde makkeren sin fra elektrisk støt. Han har tydeligvis gjort det tidligere. Som om ikke det er nok, viser det seg i denne boka at han har et annet navn. I følge han selv er det et dekknavn fra tidligere, men om det virkelig er tilfellet vites ikke.

Så gjenstår det å se om vi får lagt på plass noen flere brikker i neste bok, som selvsagt også står på leselista.

Tanker om dette?