Fasandreperne

Fasandreperne cover
Jussi Adler-Olsen: Fasandreperne. E-bok, 414 sider. Aschehoug, 2010.

Kriminalassistent-assistent! Gud bedre! Det var til å få magesår av. «Det ville nok være mer korrekt hvis du kalte deg visekriminalkommissærassistent, eller enda bedre visepolitikommissærassistent. Men vil du absolutt bruke den tittelen, så gjerne for meg. Bare du sier det ekstremt tydelig, forstår du det?


Bok nummer to i serien om Carl Mørck er bedre enn forgjengeren på alle måter! Jussi Adler-Olsen skriver en historie som er mer spennende, med en enda mer gretten Carl Mørck og en enda morsommere og, om mulig, enda mer bedagelig, Assad.

En dag ligger det en konvolutt med detaljer om et allerede oppklart drap på Carl Mørcks kontor. Mannen som sitter fengslet har selv tilstått drapet. Allikevel mener Carl at det er noe som skurrer, og etter hvert som han og Assad setter i gang med å sjekke gamle spor på nytt, finner de at teamet som etterforsket saken den gangen manglet flere viktige detaljer i rapportene sine.

De finner raskt ut at denne ene drapssaken henger tett sammen med lignende drap og overfall fra samme tid, og mistanker faller fort mot en gruppe velstående samfunnstopper som var elever ved en kostskole den gitte tiden. Selv om det ikke er gitt nøyaktig hvem som er morderen fra første stund, skjønner man i alle fall fort at det dreier seg om denne gruppen personer.

I likhet med «Kvinnen i buret», er «Fasandreperne» fortalt fra to forskjellige synsvinkler. Omtrent halvparten av boka er skrevet fra Carl og Assads perspektiv, mens resten av boka sirkler rundt «the bad guys». Og akkurat som i forrige bok, briljerer Jussi Adler-Olsen med å skifte vinkler for hvert kapittel. Det fungerer kjempebra, og gjør, etter min mening, boka enda mer spennende.

Denne boka ble jeg fortere ferdig med enn den forrige. Historien er rett og slett enda mer spennende, og til tross for (eller fordi) boka inneholder sadistisk og litt for grafisk dyreplageri, klarte jeg ikke legge den fra meg.

Jeg nekter jo å gi terningkast (bortsett fra på Goodreads), men kan absolutt anbefale «Fasandreperne» videre. Dette må være en av de beste krimbøkene jeg noen gang har lest!

2 kommentarer til «Fasandreperne»

  1. Den første JAO-boka jeg leste var «Flaskepost fra P» (ok, jeg hørte den på lydbok da…). Den kan også anbefales 🙂 Ellers vil jeg slå et slag for lydbøker. Spesielt lydbokversjonene av Frode Granhaug sine krimbøker fra Nordland!

Legg inn en kommentar