In One Person

In One Person omslag
John Irving: In One Person. E-bok, 450 sider. Simon & Schuster, 2012.

“My dear boy, please don’t put a label on me—don’t make me a category before you get to know me!” Miss Frost had said to me; I’ve never forgotten it. Is it any wonder that this was what I said to young Kittredge, the cocksure son of my old nemesis and forbidden love?


Jeg prøver å lese ting som er annerledes enn det jeg vanligvis leser (i mitt tilfelle er det alt annet enn krim og science fiction). Denne gangen har jeg prøvd meg på ei bok som mest av alt handler om analsex, AIDS og transpersoner.

«In One Person» forteller historien om den bifile forfatteren William Abbot. Det at hovedpersonen er forfatter har veldig lite å si for historien, men det at han er litteraturinteressert er viktig. Irving bruker stadig referanser til gamle klassikere (som jeg helt sikkert burde ha lest). Shakespeare blir ofte sitert, men så er også amatørteater en viktig del av historien. William, Bill eller Billy (alt etter hvem som snakker til ham) vokser opp i en småby i Vermont. Helt fra han er ganske ung, vet han at han tenner på både gutter og jenter. Historien følger Bills liv fra han får sitt første lånekort på biblioteket til han er en godt voksen mann på noen-og-seksti år. Boka er visstnok fiksjon, men den er skrevet i 1. person – som en slags samling memoarer. Irving skriver, og beskriver, så godt at boka føles mer som en selvbiografi enn en oppdiktet historie.

Fortsett å lese «In One Person»

Håndbok i husstell for leiemordere

Håndbok i husstell for leiemordere omslag
Hallgrímur Helgason: Håndbok i husstell for leiemordere. E-bok, 285 sider. Cappelen Damm, 2010.

Jeg tar av meg frakken, hatten og skjerfet og gir meg i kast med å tømme askebegre og plukke opp klær. Tre kvarter senere ser leiligheten ut som om den kunne ha blitt fotografert til Håndbok i husstell for leiemordere. Jeg har nettopp sunket ned i en lenestol, den som vender mot kjøkkenet og inngangsdøra, da Gunholder stiger inn. Jeg skynder meg å trekke inn magen.


Endelig en ny forfatter. Til og med en jeg aldri før har hørt om. For aller første gang har jeg kommet over ei bok som jeg fikk lyst til å lese helt av meg selv. Jeg har aldri før hørt om forfatteren Hallgrímur Helgason. Men da jeg tilfeldigvis kom over tittelen på Internett, ble jeg nysgjerrig. Jeg søkte opp et par omtaler av boka og bestemte meg ganske fort for at denne måtte legges i leselista.

Den kroatiske leiemorderen Tomislav Boksic, eller Toxic, som han blir kalt, jobber for den kroatiske mafiaen i New York. Men etter å ha drept en FBI-agent må han flykte fra landet i full fart. Tilfeldighetene gjør at han havner på Island, hvor han søker tilflukt hos en prestefamilie mens han utgjør seg for å være predikant fra USA. Etterhvert som tiden går, blir han mer og mer glad i sin nye tilværelse på den kalde øya. Han innleder et forhold prestedatteren, og venter til og med barn med henne. Men så banker selvsagt fortiden på døra …

Fortsett å lese «Håndbok i husstell for leiemordere»

Flaskepost fra P

Flaskepost fra P omslag
Jussi Adler-Olsen: Flaskepost fra P. E-bok, 525 sider. Aschehoug, 2011.

«Hjelperen din og Samir Ghazi har vært i slåsskamp på stasjonen her nå nettopp. Hadde vi ikke vært politiet, måtte vi ha ringt 112. Kan du vennligst innfinne deg her så fort som mulig og fjerne den lille satans gnomen.»


Som om det ikke var nok med å være flink til å prioritere å lese bøker, hadde jeg også planer om å utvide horisonten både når det gjelder forfattere og sjangre. Jeg har fortsatt planer om det, selv om det foreløpig bare er to forfattere (og to sjangre) som er representer på denne bloggen.

Det er jo fort gjort å bli litt hekta når det som leses er skikkelig spennende. Derfor dras jeg fort tilbake til Jussi Adler-Olsen og hans krimfortellinger med Carl Mørck og Hafez el-Assad.

En flaskepost skrevet i blod, blir funnet av en fisker utenfor Skottland. Britiske ekspertene mener at det lille de klarer å tyde av språket må være dansk, og brevet havner derfor i Avdeling Qs kontorer.

Fortsett å lese «Flaskepost fra P»

Dark Lord: The Rise of Darth Vader

The Rise of Darth Vader omslag
James Luceno: The Rise of Darth Vader. E-bok, 336 sider. Del Rey, 2005.

Where Darth Sidious had gained everything, Vader had lost everything, including – for the moment, at least – the self-confidence and unbridled skill he had demonstrated as Anakin Skywalker.


Utforskingen av Star Wars expanded universe fortsetter. Nok en gang er det non-canon, og jammen er det ikke samme forfatter som sist, James Luceno. Til gjengjeld handler det denne gangen om personer som alle som har sett filmene har hørt om.

Klonekrigen er over, republikken har blitt et keiserrike. Palpatine troner på toppen og med seg har han den mystiske og fryktinngytende Darth Vader. Vader, på sin side, sliter med depressive tanker rundt den personen han har blitt, traumene han har gjennomgått og alt han måtte ofre som Anakin Skywalker for å bli Darth Vader.

Boka starter på slutten av klonekrigen. Fire jedier overlever Order 66 og må rømme planeten de er på fort som fy. Videre gjelder det å løse puslespillet om hva som skjedde. Hvorfor i alle dager bestemte Palpatine seg for å henrette samtlige jedier der ute? De bestemmer seg for å lete etter andre overlevende jedier. Jakten ender på Kashyyyk, hvor de plutselig står ansikt til ansikt med keiserens fryktede nestkommanderende.

Fortsett å lese «Dark Lord: The Rise of Darth Vader»

Star Wars: Darth Plagueis

Darth Plagueis cover
James Luceno: Darth Plagueis. E-bok, 498 sider. LucasBooks, 2012.

Palpatine stared at the floor, then genuflected, uttering, “It is my will to join my destiny forever with the Order of the Sith Lords.” Plagueis extended his left hand to touch him on the crown of the head. “Then it is done. From this day forward, the truth of you, now and forever more, will be Sidious.”


Jeg elsker alle Star Wars-filmene! Og jeg er veldig fascinert av hele Star Wars-universet. Men jeg har aldri lest noe annet om Star Wars enn en og annen artikkel på Wookieepedia. Mens vi venter på Rogue One og Episode VIII, har jeg derfor bestemt meg for å utforske litt av Star Wars expanded universe ved å lese ei bok eller to.

Etter litt research og listelaging og debattering med meg selv om hvorvidt det bare skal leses canon eller ikke, falt valget på ei non-canon-bok skrevet av den amerikanske forfatteren James Luceno. Jeg har lest boka på engelsk, lastet ned fra Amazon til Kindlen min.

Kort forklart er «Star Wars: Darth Plagueis» House of Cards i en galakse langt, langt borte. Som tittelen sier, forteller den historien om Darth Plagueis, men vi får også se Palpatine klatre høyere og høyre i senatet til Den Galaktiske Republikk.

Fortsett å lese «Star Wars: Darth Plagueis»

Fasandreperne

Fasandreperne cover
Jussi Adler-Olsen: Fasandreperne. E-bok, 414 sider. Aschehoug, 2010.

Kriminalassistent-assistent! Gud bedre! Det var til å få magesår av. «Det ville nok være mer korrekt hvis du kalte deg visekriminalkommissærassistent, eller enda bedre visepolitikommissærassistent. Men vil du absolutt bruke den tittelen, så gjerne for meg. Bare du sier det ekstremt tydelig, forstår du det?


Bok nummer to i serien om Carl Mørck er bedre enn forgjengeren på alle måter! Jussi Adler-Olsen skriver en historie som er mer spennende, med en enda mer gretten Carl Mørck og en enda morsommere og, om mulig, enda mer bedagelig, Assad.

En dag ligger det en konvolutt med detaljer om et allerede oppklart drap på Carl Mørcks kontor. Mannen som sitter fengslet har selv tilstått drapet. Allikevel mener Carl at det er noe som skurrer, og etter hvert som han og Assad setter i gang med å sjekke gamle spor på nytt, finner de at teamet som etterforsket saken den gangen manglet flere viktige detaljer i rapportene sine.

Fortsett å lese «Fasandreperne»

Kvinnen i buret

Kvinnen i buret
Jussi Adler-Olsen: Kvinnen i buret. E-bok, 398 sider. Aschehoug, 2009.

Det er nok av tid, minst tyve år til pensjonen, tenkte han og la et par edderkoppkabaler til.


Kona mente at det var på tide at jeg utvidet horisonten når det gjelder skandinavisk krim. «Det er faktisk flere forfattere enn Jo Nesbø som kan skrive om slitne politietterforskere med ustabile kjærlighetsforhold og stadige trusler om å miste jobben,» sa hun. Jeg fikk beskjed om å innvie det nye lesebrettet med første bok i serien om Avdeling Q, skrevet av danske Jussi Adler-Olsen.

Carl Mørck er politimannen som kommer tilbake på jobb fra en sykemelding etter en skyteepisode som drepte en kollega og lammet en annen. Deprimert, og egentlig uten et ønske om å yte en særlig god jobb, blir Mørck plassert i kjelleren i den nyopprettede Avdeling Q. Her går jobben ut på å lese gjennom gamle, uoppklarte saker, uten at drapssjefen har veldig store forhåpninger om at det skal komme frem noe nytt av den grunn.

Fortsett å lese «Kvinnen i buret»