“Maybe that’s part of why people on Gorse live as they do—because doomsday’s coming. But we were told it wouldn’t happen for thousands of years, so not to worry.” Hera nodded. “But what if it happened tomorrow?”
Nok en gang er det duket for litt stjernekrig i en galakse langt, langt borte. Denne gangen er det ei bok av John Jackson Miller. Hendelsene i boka er satt 11 år før hendelsene i Star Wars Episode IV, midt i Imperiets storhetstid.
Gruvearbeiderne på planeten Gorse lever et hardt liv. På planetens måne, Cynda, hentes det ut thorilide-krystaller, som brukes i stor skala i Imperiets produksjon av laserkanoner. En av arbeiderne er Kanan Jarrus, en tidligere jedi-padawan som overlevde order 66 og har brukt de siste årene på å legge jedi-livet bak seg og skape seg en ny identitet utenfor Imperiets søkelys.
Det klarer han selvsagt ikke så lenge.
Når «effektivitets-ekspert» Denetrius Vidian ankommer planeten for å sikre at gruveanlegget jobber så effektivt som mulig, begynner ting å skje. Rett etter Vidian ankommer nemlig også twi’lek-en Hera som har skygget Vidian en god stund. Vidian bestemmer at den mest effektive måten å utvinne thorilide på er å sprenge hele månen, til tross for at det også vil bety slutten for livet på planeten Gorse. Tilfeldigheter gjør at Kanan og Hera møtes, og når Kanans venn og kollega, Okadiah, blir drept i en prøvesprengning i forbindelse med Vidians bisarre planenr, bestemmer Kanan seg for å bli med Hera i en kamp mot det onde imperiet.
Jeg har ikke sett tv-serien Star Wars Rebels, men har forstått det slik at denne boka er forhistorien til tv-serien, som forteller hvordan hovedpersonene Kanan og Hera møtes.