Star Wars: Lords of the Sith

Lords of the Sith omslag
Paul S. Kemp: Lords of the Sith. E-bok, 320 sider. Random House, 2015.

She stared up at Vader, unafraid. “I hate you and everything you stand for,” she said. “But when I murdered, I murdered out of love.”
Vader raised his blade, his breathing loud and steady. When he spoke, his voice was as deep and hollow as a funeral gong.
“I know precisely what you mean,” he said, and slashed.


Jeg har nå lest min tredje Star Wars-bok. Denne gangen er boka canon. I tillegg er den skrevet av en annen forfatter enn de andre bøkene – Paul S. Kemp. Men også i denne boka ligger fokuset på den mørke siden og Darth Vader og hans læremester, Darth Sidious.

På samme måte som James Lucenos The Rise of Darth Vader, er boka lagt opp til en «mini-stjernekrig» mellom de onde og de gode. Med det samme keiseren og Darth Vader entrer det okkuperte planetsystemet Ryloth, blir stjerneskipet deres angrepet av en gruppe rebeller, eller frihetskjempere som de kaller seg selv. Angrepet ender med at både rebellene og Vader og keiseren krasjlander på planeten. Rebellene ønsker selvsagt å fullføre oppdraget og tar sporenstreks opp jakten på Vader og keiseren.

Jeg har, som sagt, lest tre bøker fra Star Wars-universet. De to andre var skrevet av James Luceno. Sammenligningsgrunnlaget er derfor ikke veldig stort, men som i begge Luceno-bøkene, veksler også Paul S. Kemp mellom å skrive fra imperiets og rebellenes synspunkt. Den eneste som ikke får noen avsnitt fra sitt eget synspunkt, er keiseren selv – Darth Sidious. Dette mener jeg er et klokt valg av forfatteren, det gjør den kappekledde Sith-lorden enda mer mystisk.

Lords of the Sith er ei actionfylt bok full av kampscener. Forfatteren beskriver action-scenene særdeles bra, og språket er lettlest og flyter godt, noe som gjør at sider og kapitler løper av gårde. Forfatteren skifter perspektiv mellom den onde og den gode siden veldig ofte i action-sekvensene. Kanskje litt for ofte – et par ganger har det blitt litt rotete, men samtidig er det med på å gjøre boka enda mer spennende.

I tillegg til å bli kjent med rebellene (Twi’lek-er, som er humanoidene som befolker planeten Ryloth) og Darth Vader, får vi også et innblikk i organiseringen av Det Galaktiske Imperiet. Vi blir kjent med Moff Mors som er øverstkommanderende for de imperialistiske styrkene på planeten, samt hennes korrupte underkommanderende Belkor.

Ettersom hovedpersonene i boka er Darth Vader og Darth Sidious, er det jo ikke noen stor overraskelse hvem som taper når de gode rebellene barker sammen mot de sterkeste sithene galaksen noen gang har sett. Allikevel synes jeg det er spennende å få et større innblikk i hva som skjedde mellom klonekrigen og prinsesse Leias opprør mot imperiet. Det er også spennende å oppleve Darth Vader i en litt mer sårbar rolle underlagt sin læremester som stadig finner på nye metoder for å teste hans lojalitet.

Slutten på boka kom litt brått på. Men etter å ha fått tenkt meg om viser den bare hvor utrolig nådeløs keiseren er:


“Well done, old friend,” Darth Sidious said. He wiped his hands, as if to clean them of dirt. “And now let’s move on to more important things.”

Tanker om dette?