Land ingen har sett

Land ingen har sett omslag
Edvard Hoem: Land ingen har sett. E-bok, 410 sider. Forlaget Oktober, 2016.

Kva var det for ein forferdeleg tanke, var alt arbeid dei hadde lagt ned her, fåfengt? Tida ville vise det, meir kunne ein ikkje seia. Kva framtida har i famnen, veit vi sjeldan. Det meste blir annleis enn vi har tenkt. Men er det ikkje nettopp det som er det eineståande ved livet, vi anar ikkje kvar det endar, eller kva som skal skje med oss?


Etter å ha fullført forrige bok i Edvard Hoems slektskrønike om familien fra Rekneslia, kunne jeg ikke annet enn å stupe rett inn i neste bok.

Land ingen har sett starter der Bror din på prærien slutter. På Alberta-prærien i Canada jobber og sliter Eilert med å pløye og så stadig større areal for å kunne brødfø sin stadig voksende familie. Tanta, Gjertine, planlegger å kjøpe et lite hus i byen når hun og ektemannen, Ole, blir for gamle til å drive farmen sin på Dakota-prærien i USA. Hjemme i Norge har Serianna Hoem Nesje har blitt enke, og flytter inn på loftet hos datteren, Kristine. Anton Edvard har bygd seg et nytt våningshus på gården sin på andre siden av fjellet. Han sår korn i sommerhalvåret og reiser på fiske om vinteren.

I første bok i serien, var det Edvard Hoems oldefar som var hovedpersonen. Andre bok sentrerte rundt Eilerts mange års lange reise fra Molde via Sør-Dakota og Minesota til Alberta-prærien i Canada. I denne tredje boka blir vi bedre kjent med Anton Edvard, som skal bli forfatterens farfar.

Gjennom hele boka er det brevskrivingen mellom brødrene Eilert og Anton Edvard som er «hovedfortellingen», men vi får også følge de andre personene videre. Vi får følge Gjertine og Ole som prøver å legge av nok penger til å kunne kjøpe seg et hus i småbyen Roslyn hvor de kan leve sine siste år. Det skal vise seg å være veldig vanskelig, men Gjertine ordner, som alltid, opp.

Som i de andre bøkene, er det utrolig lett å leve seg inn i de forskjellige personene i boka. Jeg ser for med hvordan det var på gårdene både i Norge, USA og Canada. Jeg føler gleder og sorger, og deler opplevelsene med karakterene i boka. Edvard Hoem skildrer hverdagslivet til nybyggerne «over there» på en fortreffelig måte. Spesielt herlig er det å lese om Eilerts anskaffelse av sin første automobil (en brukt T-Ford).

Vi får også se resultatene etter første verdenskrig i form av matmangel og rekordlave priser på korn, både i Norge og Amerika. Hoem-slekta (og selvfølgelig mange andre også) levde et tøft liv, både de som reiste og de som valgte å bli.

Helt siden Eilert reiste til Amerika som 16-åring, har han lurt på om han noengang skal få se familien sin igjen. Men å koste på seg en billett til Norge, samt finne tid til å reise samtidig som man skal drive en farm i Canada viser seg å være vanskelig. Mot slutten av boka intreffer en hendelse som gjør at Eilert føler at han reise, til tross for at han verken har tid eller råd. De siste sidene i boka beskriver Eilerts gjensyn med brødrene og søsteren sin.

Edvard Hoems slektskrønike skal, så vidt jeg har forstått, bestå av fire bind. Det vil si at vi i neste bok får avslutningen om den mektige historien om brødrene Eilert og Anton Edvard.

Jeg gleder meg!

Legg inn en kommentar