Denne uka har vært ei fin uke. På torsdag feiret jeg fødselsdag. Da ble jeg to dusin gammel. Jeg inviterte til kaffe- og pyjamasfest. Det ble suksess selv om ikke alle gjestene stilte i pyjamas.
Ellers har uka bestått av oppgaveretting, karaktersetting, platespilling og rasistiske uttalelser på Spellemannsprisen.
Her er ukas bilde:
Nytt år, nye muligheter. I år skal jeg være flinkere til å fotografere.
Høsten 2011 flyttet vi til Vannøya. Det er en utrolig vakker øy som befinner seg ved 70,1 grader nord. Denne øya har jeg i løpet av bare noen få måneder blitt veldig glad i. Derfor har jeg lyst til å vise frem denne perlen til alle andre som ikke er så heldige å bo her. Hver uke vil jeg publisere et bilde fra denne nydelige øya for å illustrere hvordan dagliglivet vårt utvikler seg og hva som skjer med naturen i Nord-Troms i løpet av et år.
Jeg kommer til å publisere mange natur- og landskapsbilder, men forhåpentligvis også noen andre blinkskudd.
Sånn – nå har jeg sagt det. Da gjenstår det å se om jeg klarer å holde det jeg lover.
Her er ukas bilde:
Når ble dette en sånn barnslig fjortisblogg? Jeg vet ikke.
Her er i alle fall en liten oppsummering av noen av de nye vennene vi har fått her på Vannøya:
Ellinor jobber som renholder sammen med Helene på skolen. Hun er blitt den nye mammaen vår. I går var vi på besøk hos Ellinor og mannen hennes for å spise middag. Først spiste jeg et halvt kilo sei før hun pakket i meg en svær sjokoladepudding. Noen minutter etter det måtte jeg spise masse kake. Stakkars meg.
Trine jobber på SFO sammen med Saritha. Jeg prøvde å selge bilen hennes uten hell.
Trond kjører Saritha hjem fra arbeid hver torsdag. Han er nemlig bussjåfør og mannen til Trine. Han er forøvrig også pappa til 25% av klassen min.
Ronny er vaktmester på skolen. Han og Largo er bestevenner. Han er også gift med Helene (Ronny, altså – ikke Largo).
Britt er kontaktlærer for den klassen jeg underviser mest. Hun fikk meg innmeldt i Utdanningsforbundet, er tillitsvalgt og en kjempegod støtte når jeg lurer på hvordan det er meningen at jeg skal utføre denne lærerjobben. Det viktigste med Britt er at hun lager supergode fiskekaker.
Kai Arne kommer fra Storfjord. Han er utdannet sosialantropolog og har ikke hår på hodet. Til tross for det er han en gøyal type. Vi har vært på besøk hos tanta hans i Tromsø. Han har nettopp skaffet seg konto på Twitter.
Vi bor som sagt i ei helt nyoppusset leilighet på Vannareid i Karlsøy kommune. Jeg har aldri bodd så fint før. Fra stuevinduet har vi utsikt rett ned mot havet. På baksiden av huset ligger et stoooort turområde hvor Largo kan få løpe fritt. Nabobygget heter Vannareid oppvekstsenter og er skolen jeg jobber på. Det er litt synd at jeg ikke kan syte og klage over at jeg har lang vei til jobb.
Jeg legger ved noen bilder som illustrerer litt av den idyllen vi har på Vannøya.
Etter tre år med studielån har jeg nå opparbeidet meg en samlet gjeld på litt under 160.000,- kroner. Det er egentlig ganske billig for en utdanning. Men pengene skal helst betales tilbake. Den beste måten å gjøre det på er ved å skaffe seg inntekt. Inntekt skaffes lettest hvis du har en fast jobb. Jeg har vært kjempeheldig og har nå fast jobb i Karlsøy kommune.
Det at Saritha og jeg havnet i Karlsøy kommune er egentlig litt tilfeldig. Da det gikk opp for meg at jeg om kun kort tid ville være ferdig utdannet Faglærer i musikk, gikk det med skrekk også opp for meg at jeg om kun kort tid ikke lenger kunne motta støtte fra Lånekassen. Jeg lette derfor opp alle stillingsannonsene jeg kunne finne som passet med min utdanning, skrev en ufattelig god søknad og krysset fingrene. Og en dag kom det et brev fra Karlsøy kommune om at jeg var tilbudt fast jobb fra 1. august i år.
Verken Saritha eller jeg hadde noengang hørt om Karlsøy kommune, men eventyrlysten som Saritha er, takket vi fort ja takk til jobben og begynte å forberede oss til flytting. Jeg synes det er utrolig merkelig at to personer kan eie så utrolig mye stasj. En stund var jeg overbevist om at vi ikke kom til å klare å pakke ned alt – vi så rett og slett ingen ende. Men til slutt, takket være godt gammeldags hardt arbeid og mange gode medhjelpere, var leiligheten tømt og vasket og vi var flyttet inn i en nyoppusset kommunal leilighet på Vannøya lengst nord i Troms. Her bor vi nå sammen med vår nye venn, hunden Largo.
Leiligheten var nesten ferdig oppusset da vi kom, men det gjensto noen småting. Dette innebar at de første vi ble kjent med i bygda var tre hyggelige menn fra Teknisk etat. Bengt, Bjørnar og Ronny har vært utrolig greie. Både når det gjelder oppussing av leilighet og når det gjelder tips eller hjelp til oppdragelse av hundevalp.
Nå er skoleåret 2011/2012 godt i gang og vi er plutselig på hils med de aller fleste her i bygda. Saritha jobber noen vakter på SFO og skal snart begynne i Kulturskolen. Reinsdyr tusler rundt utenfor huset og alle kollegaene mine er kjempehyggelige. Jeg drikker kaffe og er utrolig glad for at vi har endt opp på Vannøya – 70,1 grader nord.