Alle vet hvilken musikk de liker. Musikksmaken vår kan godt forandre seg gjennom hele livet, men de fleste av oss kan fortelle hva de liker akkurat nå. Det kan være en sjanger vi liker spesielt godt eller en artist som er bra. Det kan være et album eller ei eneste låt som har det lille ekstra som gjør at vi med stolthet kan fortelle at dette, det liker vi.
Men til tross for at det er lett å fortelle hva vi liker, er det et nært beslektet spørsmål det kan være utrolig vanskelig å svare på: Hvorfor?
Johan Sebastian Bach
Hvorfor liker du wienerklassisisme og Mozart, men ikke barokk og Bach? Hva er det som gjør at du foretrekker hip-hop fra slutten av 90-tallet til fordel for den hip-hopen som produseres i dag? Hvorfor liker du rock, men ikke black metal?
Det kan være vanskelig nok å forklare hvorfor du liker en bestemt sjanger. Hvilke elementer er det som er med på gjøre den aktuelle sjangeren til bra musikk? Det som er enda vanskeligere er å forklare hvorfor noen artister er bedre enn andre innenfor den samme sjangeren.
Dette er noe både elevene mine og jeg har jobbet litt med den siste tiden. Det å kunne forklare hvorfor man liker musikken man liker, mener jeg er med på å bevisstgjøre lytteren på elementer man ellers ikke ville lagt merke til.
Adele synger "Someone Like You"
Det er også veldig interessant å høre hvilke svar jeg får når jeg spør. Den første timen vi diskuterte musikksmak, kunne elevene svare at de liker musikken «fordi» og «de bare liker det». Men allerede neste time kunne mange utdype svaret.
«Dette er fint fordi stemmen passer bra sammen med de få instrumentene som blir brukt.»
«Jeg liker dette fordi fordi trommene dominerer uten at de stresser låta.»
«Jeg synes teksten passer godt til melodien.»
Jeg mener det er sunt å ta seg tid til å tenke gjennom hvorfor vi liker den musikken vi hører på. Hvorfor liker du din favorittmusikk?
Hva rase gjedler, består Largo av litt av hvert. Moren er blanding mellom Border Collie og Gordon Setter, mens faren er en blanding mellom Border Collie og en god del annet. Largo skal verken være gjeterhund eller jakthund. Han skal bare være en god turkompis og kosedyr. Da er det ikke så nøye hvilken rase han er, så lenge han liker å bli klødd på magen.
Saritha har mast helt siden vi flyttet sammen om at hun ønsket seg hund. Jeg har alltid sagt at en dag skal vi få, men at det ville være hennes hund. Jeg stilte meg litt likegyldig og tenkte at hund er greit nok, men at jeg ikke helt ser nytten av det. Nå har jeg imidlertid ombestemt meg. Det er så utrolig koselig å være ute og gå tur og se på hvor mye Largo koser seg når han får løpe uten bånd. Eller se på at han hikker og drømmer mens han sover. Det er til og med koselig å tørke opp hundetiss når han har vært uheldig og gjort fra seg midt på gulvet. Largo er den søteste vennen jeg noengang har hatt (bortsett fra Saritha, slevfølgelig – kliss, kliss).
Det at Saritha og jeg havnet i Karlsøy kommune er egentlig litt tilfeldig. Da det gikk opp for meg at jeg om kun kort tid ville være ferdig utdannet Faglærer i musikk, gikk det med skrekk også opp for meg at jeg om kun kort tid ikke lenger kunne motta støtte fra Lånekassen. Jeg lette derfor opp alle stillingsannonsene jeg kunne finne som passet med min utdanning, skrev en ufattelig god søknad og krysset fingrene. Og en dag kom det et brev fra Karlsøy kommune om at jeg var tilbudt fast jobb fra 1. august i år.
