Al Capone: His life, Legacy and Legend

O’Brien asked everything, from soft questions such as the correct spelling of his name (Al didn’t know if i or e was the correct ending and said he preferred “Capone”) to hard ones such as if he really gave a banquet for Albert Anselmi and John Scalise before he beat them to death with a baseball bat.


Aldri før har det tatt meg så lang tid å fullføre en bok. Denne har stått på leselista lenge. I søken etter boka fant jeg en annen biografi om Meyer Lansky, og denne ble lest først. Det er helt tydelig at Robert Lacey, forfatteren av Meyer Lansky-biografien og Deirdre Bair, som har skrevet denne boka, har to helt forskjellige måter å skrive biografier på. Dette er nemlig en av de tyngste bøkene jeg har lest.

Selvsagt skal ikke en biografi ha spenningsscener som en mafiathriller bør ha. Teksten skal først og fremst være informativ. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det er lettere å lese bøker på norsk enn på engelsk, men allikevel …

Catalyst: A Rogue One Novel

Catalyst omslag
James Luceno: Catalyst. E-bok, 352 sider. Del Rey, 2016.

In a hushed but serious tone, she said: “Galen, you know where these came from.”
“Mygeeto, perhaps,” Galen said, distracted and still fascinated by the colorless kyber. “Possibly Ilum or Christophsis.”
“Not their source world,” she said. “The size of them, the shape…” He finally turned to meet her wide-eyed gaze. “These could only have come from Jedi lightsabers.”


Star Wars-lesinga fortsetter. Denne gangen er det forhistorien til introen til den originale filmen. Altså – et dypere innblikk i historien om Galen Erso, faren til Jyn fra den siste filmen.

Boka begynner mot slutten av klonekrigen. Orson Krennic har ansvaret for supervåpenet til republikkens nye kampstasjon. Han vet at den eneste i galaksen som kan hjelpe ham med å utvikle våpenet er hans gamle skolekamerat, Galen Erso. Det er bare to problemer – Erso sitter fengslet på planeten Vallt etter at separatistene erobret planeten fra republikken. Dessuten er han pasifist og nekter å ha noe med våpen og det militære å gjøre.

Krennic setter i gang en redningsaksjon og får hentet Galen Erso, kona Lyra og nyfødte Jyn tilbake til Coruscant. Her blir Galen tilbudt jobb i en nystartet forskningsinstitusjon hvor jobben går ut på å forske på bruken av kyber-krystaller som energikilde, for å på sikt kunne brukes som en «uendelig» strømkilde til planeten. Det er i alle fall det som er salgspitchen fra Krennic. Erso setter i gang med forskningen, og Orson Krennic samler et team som bruker forskningen i forsøk på å utvikle den største superlaseren som galaksen noen gang har sett.

Gjennom boka blir vi kjent med flere viktige personer, ikke minst Galens kone Lyra. Hun er den første som fatter mistanke til Krennic, og gjør sitt for å få forskermannen sin til å se at «alt» bare er løgn og fanteri.

Perler for svin – og 555 andre norske idiomer

Per Egil Hegge: Perler for svin. E-bok, 203 sider. Kagge Forlag, 2015.

«Kast ikke perler for svin» er en formaning i Bergprekenen, som er referert i Matteus-evangeliets kapittel 5–7. Det betyr at man ikke skal gi noe verdifullt til en som ikke verdsetter det. Men det er en snever fortolkning, og hele setningen lyder (Matteus kap. 7, v. 6): «Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke deres perler for svin; de vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker.» Hunder og svin var dyr som på Jesu tid ble ansett for å være urene i Midtøsten. Følgelig kan utsagnet tolkes som både nedlatende og diskriminerende. Det kan brukes selvironisk, og da er det mer forsonende: «Å spandere så dyr vin på meg og min primitive gane er å kaste perler for svin.» Bergprekenen, og svært mange andre tekster i Bibelen, inneholder metaforer (språkbilder og sammenligninger) som vi finner i en rekke språk og kulturer, ofte uten at brukerne har noen anelse om opprinnelsen. Amerikaneren Stephan Pastis (f. 1968) kjenner nok opprinnelsen til akkurat dette uttrykket: Han lager tegneserien Pearls Before Swine, som er gjengitt i Aftenposten.


Perler for svin var en av de første e-bøkene jeg kjøpte da jeg fikk lesebrettet mitt. Siden april har jeg «bladd» i boka litt nå og da, og har endelig lest forklaringen på alle idiomene i boka. Tidligere har jeg lest Per Egil Hegges Ridende rytter til hest, en fornøyelig samling med mer eller mindre gode formuleringer hentet fra norske aviser.

Jeg vet, med andre ord, fra før at Per Egil Hegge er en festlig fyr som skriver lettfattelig og morsomt. Det samme blir vi lovet i denne boka: «På en morsom og underfundig måte tar Hegge oss gjennom det ene uttrykket etter det andre, og viser til hvordan det enkelte uttrykket oppsto, betydningen av dem og hva som gjør dem til så gode faste uttrykk.»

Han viser (stort sett) til hvordan uttrykkene oppstod og betydningen av dem, men spesielt morsomt er det ikke. Boka er et helt kurant oppslagsverk over ganske mange idiomer, og det kan jo være greit å kunne slå opp betydningen av enkelte merksnodige uttrykk nå og da. For min egen del er de fleste idiomene i boka uttrykk som jeg kjenner godt, og behovet for oppslagsverket minket derfor en del.

Ei helt grei bok, men ikke akkurat noe å bøye seg i hatten [sic.] for.