Når det skrives i klasserommet

Arbeidskrav 1: Analyse av, og undervisningsopplegg rundt, boka Når det regnar i Afrika

Dette er en fagartikkel skrevet i forbindelse med videreutdanningen i norsk ved Høgskolen i Sørøst-Norge.


Innledning

I denne oppgaven skal jeg gi en analyse av Erna Oslands Når det regnar i Afrika (Osland, 2015) med vekt på spesifikke sjangertrekk for barns sakprosa. Deretter skal jeg skissere et undervisningsopplegg hvor jeg bruker kapitlet om regn som modelltekst for elevenes egen sakprosaskriving.

I skolen brukes fagtekster «hele tiden», men som oftest er det en del av ei lærebok. Å bruke ei frittstående sakprosabok for barn som en del av undervisningen er nytt for meg. Samtidig er det veldig spennende å planlegge skriveoppgaver som ikke bare tar utgangspunkt i å skrive fortellinger.

Gjennom oppgaven støtter jeg meg til forskjellig litteratur, men det er særlig kapitlet Fagbøker for barn i Birkeland & Mjørs Barnelitteratur (Birkeland & Mjør, 2012, ss. 115-134) som gjorde at jeg kom ordentlig i gang med oppgaven.

Hoveddel

Erna Oslands Når det regnar i Afrika er ei fagbok som handler om vær og værendringer. Boka er delt opp i to deler, Vêr! og Kven tok regnet til mormor?. I den første delen forteller Osland om regn, skyer, vind og sol. Denne delen inneholder også ei skjønnlitterær fortelling om gutten Styrk. Den andre delen tar for seg klimaendringer.

Her gjengir jeg kort et handlingsreferat av den skjønnlitterære biten: Styrk våkner av at det regner på soverommet hans. Det viser seg at belegget som Styrk og far hadde festet på taket er ødelagt, så nå blir det opp til Styrk og mor å få det fikset. Far er nemlig i Senegal og hjelper mormor med å bygge et vanningsanlegg til åkeren. Styrk og moren hans skulle ønske at regnet heller kunnet flyttet seg til Afrika. Mens vinden uler og blåser, kommer Styrk seg opp på taket og får tettet det. Når han er ferdig kommer sola frem, og far ringer fra Senegal og forteller at det endelig har kommet regn, og at nå kan han komme hjem.

De venstre sidene i boka forteller denne historien, mens de høyre består av korte biter med faktatekster. Den skjønnlitterære fortellinga er trykket med skrifttypen Times New Roman (noe elevene kanskje vil kjenne igjen fra andre skjønnlitterære bøker), mens faktateksten på de høyre sidene er trykket med en skrifttype uten seriffer. Dette gjør at det er veldig lett å skille mellom hva som er fiksjon og hva som er fakta.

Del 1 av boka er delt inn i fire kapitler, Regn, Skyer, Vind og Sol. Disse kapitlene er fargekodet i henholdsvis lilla, blå, grønn og gul. Arkene i de forskjellige kapitlene har samme farge som en liten sirkel foran hvert kapittel i innholdsfortegnelsen.

Når det regnar i Afrika (Osland, 2015, s. 16)

Boka må også kunne sies å være multimodal. Den er illustrert av Per Ragnar Møkleby, og illustrasjonene fungerer både som akkompagnement til historien om Styrk, men også som forklaring og forenkling av værfenomen.

Del 2 av boka tar for seg klimaendringer. I denne delen er det ingen skjønnlitterær fortelling, og alle sidene er grønne. Denne delen er på mange måter en lang tekst, i motsetning til de mange små tekstene i del 1.

Det finnes mange faktabøker for barn. I følge Anna Karlskov Skyggebjerg kan det være vanskelig å analysere sakprosa for barn, ettersom det egentlig ikke finnes en spesifikk analysepraksis til dette (Skyggebjerg, 2011, s. 106). Samtidig må Når det regnar i Afrika kunne sies å være ei encyklopedisk fagbok (Birkeland & Mjør, 2012, s. 124). Etter å ha lest undertittelen (Ei bok om vêr og klimaendringar) vet vi hva det er vi skal lære om.

Når elever skriver sakprosa

Som modelltekst til elevenes skaprosaskriving, har jeg valgt kapitlet om regn. Jeg kunne egentlig like gjerne ha valgt et av de andre kapitlene fra del én i boka. Alle kapitlene er nemlig bygd opp likt, med flere små faktatekster om det aktuelle temaet. I del to av boka, er tekstene noe lengre, og er ikke «akkompagnert» av fortellingen om Styrk. Ettersom mitt undervisningsopplegg er tiltenkt 3. og 4. trinn, mener jeg flere korte modelltekster vil fungere bedre enn én lang tekst (her må det en referanse til).

Grunnen til at jeg valgte kapitlet om regn, er rett og slett fordi det er først i boka. Vi bruker dette kapitlet som modelltekst. Deretter skal elevene skrive sin egen faktatekst, hvor de kan velge mellom skyer, vind eller sol. Når vi er ferdige skal vi sammenligne elevenes faktatekst med faktatekstene i boka. Vi skal også lese ferdig fortellingen om Styrk.

Når vi gjennomgår kapitlet om regn, vil vi også lese den skjønnlitterære fortellingen om Styrk – i alle fall den delen som er i dette kapitlet. Det at boka består av både en skjønnlitterær tekst og en faktatekst, gjør det lett å sammenligne, og se forskjell på, disse to teksttypene (Maagerø & Tønnesen, 2012, s. 154).

Denne undervisningsskissen er primært tiltenkt 3. og 4. trinn, men kan med enkle grep tilpasses til mellomtrinnet. Undervisningsopplegget består av følgende deler:

  1. Hva er en faktatekst? – tankekart på tavla
  2. Se forskjell på skjønnlitterær fortelling og faktatekst
  3. Lese faktatekst sammen med læringspartner
  4. Diskutere hva som er forskjellen på den skjønnlitterære fortellingen om Styrk og faktateksten om regn
  5. Skrive sin egen faktatekst sammen med læringspartner
  6. Sammenligne egen faktatekst med faktateksten i boka
Når det regnar i Afrika (Osland, 2015, s. 55)

Tidsrammen for opplegget er fire x 45 minutter. Jeg vet av erfaring at ting ofte tar lengre tid enn planlagt, og jeg har mulighet til å benytte meg av to timer til. Vi begynner med spørsmålet Hva er en faktatekst? I førlesingsfasen vi er inne i nå, kan det være en god idé å lage et felles tankekart på tavla (Ulland, Palm, & Andreassen, 2014, s. 131). Elevene kommer med forslag til svar, og læreren skriver et tankekart på tavla.

Etterpå får elevene utdelt hver sin kopi av det første kapitlet i boka. Læreren forteller elevene at vi skal lese både en faktatekst og en skjønnlitterær fortelling. Kan elevene gjette seg til hva som er hva? Læreren leser fortellingen om Styrk høyt for klassen, men stopper når kapitlet om regn er ferdig.

Videre skal elevene jobbe med læringspartneren sin[1]. De leser teksten om regn sammen, og noterer ned noen stikkord hver. Læreren styrer en muntlig diskusjon i klassen, og elevene prøver å sette ord på hva som er forskjellen på faktateksten og den skjønnlitterære fortellingen.

Nå er det klart for å skrive en egen tekst. Elevene jobber sammen med læringspartneren sin. De velger seg ett tema, enten skyer, vind eller sol. Deretter velger de selv hvordan de vil finne informasjon. Sannsynligvis vil de fleste gruppene velge å bruke Internett. Dette er helt greit, og gir samtidig en repetisjon i bruk av IKT. Gruppene må selv lese seg opp på temaet de har valgt, og ta en avgjørelse på hva som er viktig å velge ut. Tekstene må ikke bli for lange, og språket skal også være lettfattelig både for de som skriver teksten og for medelevene. Underveis kan elevene gjerne lese kapitlet om regn igjen, for å få tips til hvordan deres tekst skal se ut. Læreren bør allikevel presisere for elevene at modellteksten bare er til inspirasjon, og at de selv bestemmer hvordan deres tekst skal se ut. Gjennom å øve seg på å skrive egne faktatekster, vil elevene etter hvert bli kompetente i akkurat denne sjangeren (Maagerø & Tønnesen, 2012, ss. 45-46), og jeg mener det er viktigere at elevene får øve på å uttrykke seg relativt fritt enn at det nødvendigvis skal være veldig strengt hvordan en faktatekst om vær skal se ut.

Til slutt får elevene delt ut det kapitlet fra «modellboka» som samsvarer med teksten de har skrevet. Det er viktig at elevene er klar over at det her ikke er snakk om rett eller galt, men at det kan være interessant å sammenligne sin tekst med det som Osland har skrevet.

Som avslutning på oppgaven skal elevene tegne en illustrasjon til det de har skrevet. Deretter lager vi plakater/veggaviser og samler de forskjellige temaene på veggen.

Sakprosaskriving og Kunnskapsløftet

Gjennom dette undervisningsopplegget kommer vi innom ganske mange kompetansemål etter 4. årstrinn fra læreplanen i norsk:

  • lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
  • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger
  • følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål
  • finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir
  • bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving(Utdanningsdirektoratet, 2013a)

Vi er også innom læreplanen i Naturfag, da særlig grunnleggende ferdigheter i naturfag:

Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig …

Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster … (Utdanningsdirektoratet, 2013b)

Avslutning

I denne oppgaven har jeg gjort en analyse av Erna Oslands Når det regnar i Afrika. Jeg har også skissert et undervisningsopplegg hvor jeg bruker kapitlet om regn som modelltekst for elevenes egen sakprosaskriving.

Undervisningsopplegget er foreløpig bare teori, men jeg ser absolutt muligheten for å sette det ut i livet i min egen klasse på småskolen.

Referanser

Birkeland, T., & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar (3.. utg.). Oslo: Cappelen Damm.

Maagerø, E., & Tønnesen, E. S. (2012). Utvikling av sjangerkompetanse. I A.-M. Bjorvand, & E. S. Tønnesen (Red.), Den andre leseopplæringa: utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2. utg., ss. 35-52). Oslo: Universitetsforlaget.

Osland, E. (2015). Når det regnar i Afrika – Ei bok om vêr og klimaendringar. Oslo: Samlaget.

Skyggebjerg, A. K. (2011). Er fagbøger en del af børnelitteraturen? (M. B. Johansen, Red.) Barnelitterært Forskningstidsskrift – Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, 2, ss. 101-113. doi:10.3402/blft.v2i0.5836

Ulland, G., Palm, K., & Andreassen, R. (2014). Den andre lese- og skriveopplæringa: lesing. I B. K. Jansson, & H. Traavik (Red.), Norskboka 2 – Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (ss. 113-134). Oslo: Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2013a). Læreplan i norsk (NOR1-05). Hentet fra http://www.udir.no/kl06/NOR1-05

Utdanningsdirektoratet. (2013b). Læreplan i naturfag (NAT1-03). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NAT1-03


[1] Læringsparene er definerte på forhånd. Når elevene får beskjed om å jobbe sammen med læringspartneren sin, vet de hvem det er de skal jobbe med.

Tanker om dette?