Finn 200 feil: Hysterisk morsomme skilt, lapper og skriblerier!

Finn 200 feil omslag
Christer Torjussen: Finn 200 feil. Pocketbok, 206 sider. Pantagruel Forlag, 2009.

Bursdagsgaven fra mamma i år var ei bukse, to par sokker og ei bok – nærmere bestemt ei bildebok.

I Finn 200 feil har komiker Christer Torjussen samlet bilder av 200 morsomheter, det være seg skilt, lapper tagger eller andre kunstverk som befinner seg der ute.

Under hvert bilde har Torjussen skrevet en liten kommentar. Det er oftest disse kommentarene som gjør at jeg tidvis lo høyt mens jeg leste. Hele boka blir fort som å bla gjennom en Instagram-profil – bare i bokform, altså. Kommentarene er ikke lange, og jeg regner ikke med at det tok meg stort mer enn en time å komme gjennom hele boka. Men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bla gjennom hele flere ganger.

Det er ikke alle bildene som er like morsomme, noen er bare vanlige skrivefeil, og butikkeieren har helt sikkert gjort så godt han kan. Men så er det noen bilder (og tilhørende kommentarer) som gjør at jeg ler HØYT!

Disse, for eksempel:

Dooku: Jedi Lost

Cavan Scott: Dooku. E-bok, 469 sider. Random House, 2019.

VENTRESS: (MOCKING) Because, repeat after me, younglings, hate leads to suffering and suffering leads…
KY NAREC: (GHOST) Yes?
VENTRESS: To the dark side. Do you know what? Yes. Yes, it does. (TAKES A DRINK) And I for one like it here.


Ny Star Wars-bok. Denne gangen handler det om en av de tøffeste skurkene i prequel-trilogien – Count Dooku.

Boken starter med å introdusere oss for Dooku og hans egen private leiemorder, Asajj Ventress. Dookus søster, Jenza, har blitt kidnappet, og Dooku ber Ventress om å finne henne. Resten av boka blir fortalt gjennom Asajj Ventress’ perspektiv når hun på leting etter søsteren går gjennom gamle videoopptak som Dooku og Jenza har brukt til å kommunisere med hverandre.

Gjennom disse opptakene får vi et innblikk i Dookus liv, fra han var en liten gutt på jedi-akademiet, og frem til de dystre hendelsene som fikk han til å bryte med hele jedi-ordenen og overta som greve på Serenno.

Mormor hilser og sier unnskyld

Mormor hilser og sier unnskyld omslag
Fredrik Backman: Mormor hilser og sier unnskyld. E-bok, 412 sider. Cappelen Damm, 2014.

Og da sa rektor at Elsa tross alt måtte ta på seg litt av skylden fordi hun faktisk hadde «provosert» gutten, og da måtte man faktisk forstå at gutten hadde hatt «problemer med å beherske seg». Og det var da mormor prøvde å kaste globusen på rektor, men mamma klarte å få tak i mormors arm i siste liten, slik at vinkelen ble feil, og globusen traff rektors datamaskin i stedet og knuste skjermen. «JEG BLE PROVOSERT, SÅ JEG KUNNE IKKE BEHERSKE MEG!» brølte mormor til rektor da mamma halte henne ut i korridoren. Mormor var ganske vanskelig å ha med å gjøre når hun ble provosert. Kan man si.


Koronarestriksjonene har ikke bare vært negative. Midt i karantener, stengte skoler og hjemmekontor, ble kona invitert på digitalt bokbad sammen med noen kjente, og noen helt ukjente. Alle deltakerne ble bedt om å presentere hver sin bok, og så hadde de en diskusjon rundt bøkene. En av disse helt ukjente deltakerne anbefalte Fredrik Backmans Mormor hilser og sier unnskyld, og når bokbadet var over var kona ikke sen med å anbefale denne boka til meg.

Mormor hilser og sier unnskyld er skrevet fra hovedpersonen Elsas perspektiv. Elsa er sju år, snart åtte, og er et ganske annerledes barn. Hun er en mentalt velutviklet bedreviter som slår opp alt hun lurer på på Wikipedia, men mangler kanskje noen sosiale antenner. Dette gjør at hun ikke har det så greit på skolen, og hun har heller ingen venner. Men hun har en mormor. En mormor som er klin kokos, og gjør alle rundt henne helt gale. Men mormor er Elsas beste venn, som alltid passer på henne. Det er mormor som tar Elsa med til eventyrlandet Miamas når ting er vanskelig i den virkelige verden. Det er mormor som tar Elsas parti når ingen andre gjør det. Og det er mormor som ligger på sykehuset og er dødssyk av kreft.

Harens år

Harens År Omslag
Arto Paasilinna: Harens år. E-bok, 158 sider. Aschehoug, 2011.

Døra ble åpnet av en kvinne med unnselig utseende, og hun så litt forbauset ut da hun fikk se sin mann og en fremmed stå der med armene fulle av duftende planter. – Helvi, disse plantene tilhører denne mannen, og vi skal ha dem i klesskapet inntil han trenger dem.


Harens år har stått på leselista siden jeg leste Kollektivt selvmord i fjor, men den har blitt litt avglemt. Plutselig kom jeg på at jeg hadde den til gode, og nå har jeg endelig fått lest den. Boka kom egentlig ut i 1975, men den norske e-bok-versjonen jeg har lest er utgitt i 2011.

Journalist Vatanen er på vei til et oppdrag sammen med sin fotograf da de plutselig er uheldige og treffer en hareunge. Fotografen synes ikke det er verdt å stoppe for dette, og mener de bare skal kjøre videre, men Vatanen går ut av bilen for å sjekke. Han må gå et stykke inn i skogen for å finne igjen haren. Det er helt tydelig at haren har brukket benet, og Vatanen binder to kvister rundt det for å holde det stabilt. Fotografen irriterer seg over at Vatanen ikke svarer når han roper på ham, og velger å forlate Vatanen i skogen. Vatanen putter haren i lomma, og vandrer videre gjennom skogen. Dette er begynnelsen på et sterkt knyttet bånd mellom menneske og hare, og et helt fantastisk eventyr for begge to. Der og da bestemmer Vatanen seg for å legge journalistkarrieren på hylla, og reise rundt sammen med haren på lykke og fromme.

Have You Eaten Grandma?

Gyles Brandreth: Have You Eaten Grandma? E-bok, 320 sider. Penguin Books, 2018.

Without the Oxford comma, you can give people the wrong idea. Famously, the London Times newspaper once ran a brief description of a television documentary featuring Peter Ustinov, promising: Highlights of his global tour include encounters with Nelson Mandela, an 800-year-old demigod and a dildo collector.


Av og til kommer jeg over bøker helt tilfeldig. Have You Eaten Grandma? er ei sånn bok. Jeg husker ikke nå hvor jeg så den først, men den har ligget på leselista ei stund.

Gyles Brandreth er en britisk forfatter, professor og språknerd. I boka Have You Eaten Grandma? tar han for seg engelsk grammatikk og skriveregler med et humoristisk blikk på vanlige skrivefeil, kommaregler og det engelske språkets historiske utvikling. Som forfatteren sier selv:

I aim to anatomise some of the linguistic horrors of our time, work out where we’ve been going wrong (and why), and come up with some tips and tricks to help show how, in future, we can make fewer (rather than ‘less’) mistakes. All right? Is ‘alright’ all right? You’ll find out right here.

Star Wars: Master & Apprentice

Claudia Gray: Master & Apprentice. E-bok, 330 sider. Random House, 2019.

Qui-Gon ignited his lightsaber, and Obi-Wan did the same. The electric hum of it was almost soothing, a reminder that whoever his opponents were, he was a Jedi.


Årets påskekrim finner sted i Star Wars-universet. Nå er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av at det skal leses krim i påsken, og valgte derfor ei ny Star Wars-bok i stedet. Tilfeldigvis har Master & Apprentice et fint innslag av krim over seg, så uansett passer det jo godt inn i norsk påsketradisjon.

Obi-Wan Kenobi er den 14 år gamle læregutten til Jedi Master Qui-Gon Jin. Samarbeidet mellom mester og læregutt fungerer ikke så godt, og forholdet settes på en skikkelig prøve når Qui-Gon Jin får tilbud om medlemskap i Jedi-rådet (noe som innebærer å si fra seg læregutten). Samtidig venter et nytt oppdrag – i Pijal-systemet skal det signeres en traktat som sikrer en ny hyperromkorridor. Regenten på Pijal er en gammel venn av Qui-Gon Jin, og spør etter ham personlig.

Vel fremme på Pijal, viser det seg at en terrorgruppe med base på Pijals måne gjør det de kan for å stoppe signeringen av traktaten. Det blir opp til jedi-ridderne å stoppe terroristene, og samtidig finne ut hvem som står bak terrorgruppen.

Tankevirus

Tankevirus omslag
Hanne H. Brorson: Tankevirus. E-bok, 59 sider. Gyldendal, 2015.

«Vent nå litt», sier Anna til seg selv.
«Kanskje han ikke så meg?»
«Eller kanskje han gikk i egne tanker og ikke registrerte at jeg hilste?»
«Eller kanskje han synes du er en stakkars tusseladd?» foreslår et hjelpsomt tankevirus. Anna nikker, hun tror mest på forslaget til tankeviruset.


Bok nummer to i år er ei bok i en helt ny sjanger for meg. Hanne H. Brorsons Tankevirus er ikke egentlig ei selvhjelpsbok, men så er den kanskje det allikevel, på en måte?

Hanne H. Brorson bruker begrepet tankevirus om negative tanker som sliter på det psykiske immunforsvaret, på samme måte som «ekte» virus sliter på det «vanlige» immunforsvaret. Hun forteller kort hva hun mener med begrepet, og eksemplifiserer det med å ta oss gjennom en dag i Annas liv – to ganger.

Doctor Who: The Monsters Inside

The Monsters Inside omslag
Stephen Cole: The Monsters Inside. E-bok, 253 sider. BBC Books, 2005.

‘It’s a knock-knock joke,’ Blanc giggled. The Governor stared at her blankly.
‘Knock, knock,’ said the monster. It lashed out with its fist and thumped twice on the governor’s head. The second blow crushed his skull against the mahogany desk, and splintered both. The blue light toppled over and fizzled out in a pool of his blood.
‘Do you think he got it?’ chuckled the monster, and Blanc fell about laughing.


Bok nummer to i serien New Series Adventures er skrevet av en ny forfatter, men det er fortsatt Rose Tyler og den niende inkarnasjonen av doktoren som er hovedpersonene.

Doktoren og Rose lander på en ny og spennende planet i år 2501. Planeten viser seg å være en del av solsystemet Justicia som fungerer som et gigantisk fengsel. Rose blir plassert i ungdomsavdelingen, mens Doktoren havner i et laboratorium hvor han blir beordret til å forske på teleporteringsløsninger. I laboratoriet møter Doktoren også gamle kjente – romvesener fra planeten Raxacoricofallapatorius. Disse er visstnok også fanger. Men det viser seg fort at det også er romvesener fra denne planeten som har gjemt seg blant fangevokterne.

Doctor Who: The Clockwise Man

The Clockwise Man omslag
Justin Richards: The Clockwise Man. E-bok, 256 sider. BBC Books, 2005.

‘You’re not Shade Vassily,’ the Doctor said. ‘You just think you are.’ And he reached up and took off Repple’s face. ‘Sorry.’ He stepped aside, allowing Repple to see his own reflection in the glass wall behind. ‘Really, l am.’


Doctor Who … Den lengstlevende sicence fiction-serien. Serien har gått på tv siden 1963, men med et opphold fra 1989 til 2005. Premisset er kjempeenkelt: Doktoren er en Time Lord som reiser rundt i sin TARDIS, en maskin som kan reise i tid og rom. Sammen med en eller flere kompanjonger, havner de alltid i trøbbel, og det blir opp til doktoren å redde den verdenen han befinner seg på. Og det klarer han. Og alltid i siste sekund. Og ja – en tilleggsopplysning for de som ikke er helt inne i det. Doktoren dør ikke, han regenererer i stedet seg selv inn i en ny kropp.

Som i Star Wars finnes det også massevis av bøker i Doctor Who-universet. Jeg tenkte det kanskje var på tide å prøve en? The Clockwise Man er den første i serien New Series Adventures som tar for seg inkarnasjonene av doktoren etter 2005.

Denne gangen er det den niende inkarnasjonen av doktoren (som spilles av Christopher Eccleston i tv-serien) som sammen med Rose (Billie Piper på tv) lander i London i 1924. Det første som møter dem er en hovmester som akkurat har blitt angrepet av noe som ingen er helt sikker på hva er. Doktoren og Rose hjelper selvsagt til, og tar han med tilbake til godset hvor han jobber. Når de kommer tilbake, er TARDIS-en borte, og mystiske ting er i ferd med å skje …

Justin Richards beskriver personene i boka veldig livlig. Ettersom jeg har sett alle Doctor Who-episodene på tv, ser jeg selvsagt for meg skuespillerne. Christopher Eccleston gjør en finurlig og vittig figur av doktoren, og sånn er han også beskrevet i boka.

Som alltid i Doctor Who, er det utenomjordiske vesener som står bak. Det viser seg etterhvert at Rose og doktoren har havnet midt i jakten på en seriemorder som er sendt i eksil til jorden. Denne morderen bryter seg fri, og det hele topper seg når han prøver å flykte ut i verdensrommet.

Størsteparten av boka er uten de store actionscenene. Vi blir kjent med mange forskjellige personer, blant annet den ukjente sønnen til tsaren av Russland, doktoren går rundt og tenker på både det ene og det andre, og det mest actionfylte er drukningen av ei litt for sint katt. Det skal etterhvert vise seg at katten er en viktig brikke i puslespillet.

Det er nok en fordel at leseren har et innblikk i Doctor Who-universet, særlig med tanke på at vi ikke får forklart hvordan en TARDIS virker eller hva en sonisk skrutrekker gjør. Men ser man bort fra dette, er The Clockwise Man en artig og litt mystisk science fiction-historie som også kan gjøre seg fint alene.

Offer 2117

Offer 2117 omslag
Jussi Adler-Olsen: Offer 2117. E-bok, 509 sider. Aschehoug, 2019.

Da sa Joan noe med litt sterkere stemme enn før, kanskje bedøvelsen hans var i ferd med å forta seg. Assad bøyde seg ned og ba ham gjenta det.
«Hva het hun?»
«Hva het hvem, Joan?»
«Offer tjueen sytten?»
Den hardt prøvede mannen ble inderlig i blikket. Spørsmålet hang fortsatt i den åpne munnen hans, og Assad stirret på den. Så lukket han øynene et sekund og trakk pusten dypt.
«Hun betydde mye for deg også, Joan, gjorde hun ikke?»
«Ja, det ble slik.»
«Hun het Lely.»


Den åttende boka om Carl Mørck og Assad i Avdeling Q er endelig her. Jeg har ventet på denne siden 2017, og får avsluttet et ganske traurig leseår med ei bok jeg har gledet meg til.

Helt siden den første boka om Carl Mørck, har Assads fortid ligget og lurt. Det er helt tydelig at denne mannen fra Syria er noe mer enn bare en helt alminnelig mann med vaskejobb på politistasjonen. I Offer 2127 får vi endelig et ordentlig innblikk i bakgrunnshistorien hans.

Joan Aiguader er en spansk journalist som befinner seg så langt ned det er mulig å komme. Ingen penger, regninger som hoper seg opp og avslag på alle artiklene han har sendt inn som freelancer. Når vi møter ham sitter han på en kafé med planer om å løpe ut i sjøen og drukne seg så snart han har drukket opp kaffen (som han uansett ikke kan betale). Men før han får gjort alvor av saken, blir han oppmerksom på et tv-team som dekker flyktningkrisen i midtøsten. Aiguader bestemmer seg for å skrive om saken. Han stjeler penger hos ekskjæresten og reiser ned til Kypros for å skrive om kvinnen som ble det 2117. drukningsofferet i flyktningstrømmen. Det viser seg imidlertid at denne kvinnen ikke druknet. Plutselig befinner Joan Aiguader seg midt i planleggingen av en stor terroraksjon i Tyskland. Lederen for terrorgruppen viser seg å ha en personlig vendetta mot Assad (som egentlig ikke heter Assad), og det hele ender med at Assad og Carl må reise ned til Tyskland for å bistå etterretningstjenesten der.