kurre.dk

Doctor Who: Winner Takes All

Winner Takes All omslag — Jacqueline Rayner: Winner Takes All. E-bok, 245 sider. BBC Books, 2005.

And then. . . her knees braced, and she was flying into the air, soaring towards the high ceiling, and her arms were reaching over her head – – and she grabbed hold. Of what, she had no idea, she couldn’t look upwards, but for all she knew her fingernails were digging into solid rock. If she didn’t know what she was doing was impossible, she wouldn’t fall – like Wile E. Coyote happily running across thin air until he thought to look down.

Jeg vet ikke om det er småbarnslivet som gjør det, eller om jeg kan skylde på noe annet, men sommeren og høsten 2021 har vært alt annet enn en god leseperiode. Nå har jeg endelig fullført ei ny bok. Denne gangen er det mer Doctor Who.

Som i de to andre bøkene jeg har lest i New Series Adventures er det den niende doktoren og Rose Tyler som er hovedpersonene også i Winner Takes All.

Rose overtaler doktoren til å ta en svipptur hjem for å hilse på moren sin. Hjemme i London viser det seg fort at det er noe som ikke stemmer. Som et reklamestunt er det noen som selger billige lodd hvor premiene er både spillkonsoller og ferier. Hva det reklameres for er det ingen som vet helt sikkert, men spillkontroller og ferier frister. Sjansen for å vinne på disse loddene er høye, så de fleste som kjøper lodd får enten spillkonsoll eller ferie.

Fortsett å lese

Skammens historie: Den norske stats mørke sider 1814-2014

Mot slutten av det nittende århundret økte antallet blasfemidommer. Mange måtte bøte for sin frie tunge – alt fra en lang rekke selverklærte profeter og gjenfødte Messiaser til det noe mer jordnære, som da Sigvardt Nilsen i 1882 strøk over faget religion i sin sønns karakterprotokoll og la til «skit i den» i margen. Han fikk 20 dager på vann og brød og kr 100 i bot. Saken ble prøvd for Høyesterett, hvor sogneprestens vitnemål om at den tiltalte skal ha vært en «fritænker» ble ilagt særlig vekt.

I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, skrev Thomas Vestgården og Sigmund Aas Skammens historie, for å vise at også superstaten Norge har sine svin på skogen, eller som de sier selv: «Dette er de svakes norgeshistorie. En motvekt til seierherrenes historie med sitt fokus på kriger, konger og de kapitalsterke. Denne boken binder det hele sammen til en historie over norgeshistoriens mørkere sider. Forfatterne ønsker å utfordre den allmenne oppfattelsen av det uskyldsrene Norge. Nei, det er ikke typisk norsk å være god, det er typisk norsk å ha det godt.»

Gjennom 300 sider forteller forfatterne om tvangssterilisering av romfolk, fengselstortur, lobotomi, salg av tungtvann, og andre ikke helt heldige hendelser i nye Norges 200 år lange historie. Mye er veldig interessant lesing, selv om det til tider kan bli litt mye negativitet. Samtidig er det vanskelig å klage så mye på det – du er liksom advart når du har lest tittelen.

Fortsett å lese

No Reading Allowed: The WORST Read-Aloud Book Ever

Dette er nok ei bok som jeg kom over helt tilfeldig. Ei bildebok på bare 48 sider gjør No Reading Allowed til ei innimellombok. Det ble litt over en halvtime med småfliring en ettermiddag.

Raj Halder & Chris Carpenter har tidligere skrevet boka P is for Pterodactyl: The Worst Alpabet Book Ever. Denne har jeg ikke lest, men jeg kan jo tenke meg til hvordan den er.

I No Reading Allowed har forfatterne samlet engelske homonymer (ord som uttales likt), og laget mer eller mindre absurde setninger. Disse er illustrert med flotte tegninger av Bryce Gladfelter.

Utdrag fra *No Reading Allowed: The WORST Read-Aloud Book Ever*

Jeg er ikke sikker på om dette er ei barnebok, eller om den er tiltenkt voksne. Jeg lo høyt av enkelte av de absurde setningene, men jeg er jo til gjengjeld ganske barnslig.

Konklusjonen må uansett bli at No Reading Alloud er super underholdning for de som synes det engelske språkets finurligheter er morsomme.

Felemakaren

Lars fekk utbetalt 70 riksdalar, 3 ort og 16 skilling for den halve båten og jernplogen, og da var det berre å koma seg av garde. Lars hadde funne vegen heim igjen, men heimen var ikkje den same, det som var de same, var dei store spørsmåla som han ikkje hadde funne noko svar på.

Det var egentlig slutt, men så plutselig kom det ny bok i slektskrøniken til Edvard Hoem. Denne gangen handler det ikke om Slåttekarens etterkommere, men om Lars Hoem, en felemaker fra Kristiansund som ble nevnt allerede i Heimlandet. Barndom.

Lars Olsen Hoem ble født i Romsdalen i 1782. Han er attpåklatten i søskenflokken og har en lykkelig barndom sammen med storebroren Pe og kjæresten hans, Guri. En dag blir Guri borte, og Pe blir mistenkt for drapet. Han blir senere frifunnet av retten, men forholdet mellom brødrene blir aldri det samme, og han mister kontakten med Pe helt. Lars begynner også å tvile på gudstroen sin, og er usikker på om han vil konfirmere seg. Han blir til slutt konfirmert, selv om han tviler.

I 1804 marsjerer Lars sammen med troppen fra Molde til København for å delta i krigen. Når han senere kommer tilbake til Norge kjenner han på at hjemme ikke lenger er hjemme, og han bestemmer seg for å seile til Arkhangelsk for å smugle korn. Det hender med at skuta hans blir kapret av engelskmennene, og Lars havner på et engelsk fangeskip. Det er her han blir kjent med franskmannen Jean, som lærer ham hvordan han lager fioliner.

Fortsett å lese

Finn 200 feil: Hysterisk morsomme skilt, lapper og skriblerier!

Bursdagsgaven fra mamma i år var ei bukse, to par sokker og ei bok – nærmere bestemt ei bildebok.

I Finn 200 feil har komiker Christer Torjussen samlet bilder av 200 morsomheter, det være seg skilt, lapper tagger eller andre kunstverk som befinner seg der ute.

Under hvert bilde har Torjussen skrevet en liten kommentar. Det er oftest disse kommentarene som gjør at jeg tidvis lo høyt mens jeg leste. Hele boka blir fort som å bla gjennom en Instagram-profil – bare i bokform, altså. Kommentarene er ikke lange, og jeg regner ikke med at det tok meg stort mer enn en time å komme gjennom hele boka. Men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bla gjennom hele flere ganger.

Det er ikke alle bildene som er like morsomme, noen er bare vanlige skrivefeil, og butikkeieren har helt sikkert gjort så godt han kan. Men så er det noen bilder (og tilhørende kommentarer) som gjør at jeg ler HØYT!

Disse, for eksempel:

Dooku: Jedi Lost

VENTRESS: (MOCKING) Because, repeat after me, younglings, hate leads to suffering and suffering leads…
KY NAREC: (GHOST) Yes?
VENTRESS: To the dark side. Do you know what? Yes. Yes, it does. (TAKES A DRINK) And I for one like it here.

Ny Star Wars-bok. Denne gangen handler det om en av de tøffeste skurkene i prequel-trilogien – Count Dooku.

Boken starter med å introdusere oss for Dooku og hans egen private leiemorder, Asajj Ventress. Dookus søster, Jenza, har blitt kidnappet, og Dooku ber Ventress om å finne henne. Resten av boka blir fortalt gjennom Asajj Ventress’ perspektiv når hun på leting etter søsteren går gjennom gamle videoopptak som Dooku og Jenza har brukt til å kommunisere med hverandre.

Gjennom disse opptakene får vi et innblikk i Dookus liv, fra han var en liten gutt på jedi-akademiet, og frem til de dystre hendelsene som fikk han til å bryte med hele jedi-ordenen og overta som greve på Serenno.

Fortsett å lese

Mormor hilser og sier unnskyld

Og da sa rektor at Elsa tross alt måtte ta på seg litt av skylden fordi hun faktisk hadde «provosert» gutten, og da måtte man faktisk forstå at gutten hadde hatt «problemer med å beherske seg». Og det var da mormor prøvde å kaste globusen på rektor, men mamma klarte å få tak i mormors arm i siste liten, slik at vinkelen ble feil, og globusen traff rektors datamaskin i stedet og knuste skjermen. «JEG BLE PROVOSERT, SÅ JEG KUNNE IKKE BEHERSKE MEG!» brølte mormor til rektor da mamma halte henne ut i korridoren. Mormor var ganske vanskelig å ha med å gjøre når hun ble provosert. Kan man si.

Koronarestriksjonene har ikke bare vært negative. Midt i karantener, stengte skoler og hjemmekontor, ble kona invitert på digitalt bokbad sammen med noen kjente, og noen helt ukjente. Alle deltakerne ble bedt om å presentere hver sin bok, og så hadde de en diskusjon rundt bøkene. En av disse helt ukjente deltakerne anbefalte Fredrik Backmans Mormor hilser og sier unnskyld, og når bokbadet var over var kona ikke sen med å anbefale denne boka til meg.

Mormor hilser og sier unnskyld er skrevet fra hovedpersonen Elsas perspektiv. Elsa er sju år, snart åtte, og er et ganske annerledes barn. Hun er en mentalt velutviklet bedreviter som slår opp alt hun lurer på på Wikipedia, men mangler kanskje noen sosiale antenner. Dette gjør at hun ikke har det så greit på skolen, og hun har heller ingen venner. Men hun har en mormor. En mormor som er klin kokos, og gjør alle rundt henne helt gale. Men mormor er Elsas beste venn, som alltid passer på henne. Det er mormor som tar Elsa med til eventyrlandet Miamas når ting er vanskelig i den virkelige verden. Det er mormor som tar Elsas parti når ingen andre gjør det. Og det er mormor som ligger på sykehuset og er dødssyk av kreft.

Fortsett å lese

Harens år

Døra ble åpnet av en kvinne med unnselig utseende, og hun så litt forbauset ut da hun fikk se sin mann og en fremmed stå der med armene fulle av duftende planter. – Helvi, disse plantene tilhører denne mannen, og vi skal ha dem i klesskapet inntil han trenger dem.

Harens år har stått på leselista siden jeg leste Kollektivt selvmord i fjor, men den har blitt litt avglemt. Plutselig kom jeg på at jeg hadde den til gode, og nå har jeg endelig fått lest den. Boka kom egentlig ut i 1975, men den norske e-bok-versjonen jeg har lest er utgitt i 2011.

Journalist Vatanen er på vei til et oppdrag sammen med sin fotograf da de plutselig er uheldige og treffer en hareunge. Fotografen synes ikke det er verdt å stoppe for dette, og mener de bare skal kjøre videre, men Vatanen går ut av bilen for å sjekke. Han må gå et stykke inn i skogen for å finne igjen haren. Det er helt tydelig at haren har brukket benet, og Vatanen binder to kvister rundt det for å holde det stabilt. Fotografen irriterer seg over at Vatanen ikke svarer når han roper på ham, og velger å forlate Vatanen i skogen. Vatanen putter haren i lomma, og vandrer videre gjennom skogen. Dette er begynnelsen på et sterkt knyttet bånd mellom menneske og hare, og et helt fantastisk eventyr for begge to. Der og da bestemmer Vatanen seg for å legge journalistkarrieren på hylla, og reise rundt sammen med haren på lykke og fromme.

Fortsett å lese

Have You Eaten Grandma?

Without the Oxford comma, you can give people the wrong idea. Famously, the London Times newspaper once ran a brief description of a television documentary featuring Peter Ustinov, promising: Highlights of his global tour include encounters with Nelson Mandela, an 800-year-old demigod and a dildo collector.

Av og til kommer jeg over bøker helt tilfeldig. Have You Eaten Grandma? er ei sånn bok. Jeg husker ikke nå hvor jeg så den først, men den har ligget på leselista ei stund.

Gyles Brandreth er en britisk forfatter, professor og språknerd. I boka Have You Eaten Grandma? tar han for seg engelsk grammatikk og skriveregler med et humoristisk blikk på vanlige skrivefeil, kommaregler og det engelske språkets historiske utvikling. Som forfatteren sier selv:

I aim to anatomise some of the linguistic horrors of our time, work out where we’ve been going wrong (and why), and come up with some tips and tricks to help show how, in future, we can make fewer (rather than ‘less’) mistakes. All right? Is ‘alright’ all right? You’ll find out right here.

Fortsett å lese

Star Wars: Master & Apprentice

Qui-Gon ignited his lightsaber, and Obi-Wan did the same. The electric hum of it was almost soothing, a reminder that whoever his opponents were, he was a Jedi.

Årets påskekrim finner sted i Star Wars-universet. Nå er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av at det skal leses krim i påsken, og valgte derfor ei ny Star Wars-bok i stedet. Tilfeldigvis har Master & Apprentice et fint innslag av krim over seg, så uansett passer det jo godt inn i norsk påsketradisjon.

Obi-Wan Kenobi er den 14 år gamle læregutten til Jedi Master Qui-Gon Jin. Samarbeidet mellom mester og læregutt fungerer ikke så godt, og forholdet settes på en skikkelig prøve når Qui-Gon Jin får tilbud om medlemskap i Jedi-rådet (noe som innebærer å si fra seg læregutten). Samtidig venter et nytt oppdrag – i Pijal-systemet skal det signeres en traktat som sikrer en ny hyperromkorridor. Regenten på Pijal er en gammel venn av Qui-Gon Jin, og spør etter ham personlig.

Vel fremme på Pijal, viser det seg at en terrorgruppe med base på Pijals måne gjør det de kan for å stoppe signeringen av traktaten. Det blir opp til jedi-ridderne å stoppe terroristene, og samtidig finne ut hvem som står bak terrorgruppen.

Fortsett å lese