Kvinnen i buret

Kvinnen i buret
Jussi Adler-Olsen: Kvinnen i buret. E-bok, 398 sider. Aschehoug, 2009.

Det er nok av tid, minst tyve år til pensjonen, tenkte han og la et par edderkoppkabaler til.


Kona mente at det var på tide at jeg utvidet horisonten når det gjelder skandinavisk krim. «Det er faktisk flere forfattere enn Jo Nesbø som kan skrive om slitne politietterforskere med ustabile kjærlighetsforhold og stadige trusler om å miste jobben,» sa hun. Jeg fikk beskjed om å innvie det nye lesebrettet med første bok i serien om Avdeling Q, skrevet av danske Jussi Adler-Olsen.

Carl Mørck er politimannen som kommer tilbake på jobb fra en sykemelding etter en skyteepisode som drepte en kollega og lammet en annen. Deprimert, og egentlig uten et ønske om å yte en særlig god jobb, blir Mørck plassert i kjelleren i den nyopprettede Avdeling Q. Her går jobben ut på å lese gjennom gamle, uoppklarte saker, uten at drapssjefen har veldig store forhåpninger om at det skal komme frem noe nytt av den grunn.

Her tar selvsagt drapssjefen grundig feil. Mørck setter, noe motvillig, i gang med å etterforske en sak om en politiker som forsvant sporløst for noen år siden. Godt hjulpet av sin assistent, Assad, får Carl etter hvert motivasjonen tilbake og løser, som seg hør og bør saken til slutt.

Boka er skrevet i tredjeperson, men med to forskjellige synsvinkler. Omtrent halvparten av kapitlene er fortalt fra Carl Mørks ståsted, mens de resterende er i den kidnappede kvinnens perspektiv. Jeg har vært borti flere bøker tidligere, for eksempel Melvin Burgess’ «Junk», som bruker denne fortellermåten. Adler-Olsen veksler godt mellom synsvinklene, og det er aldri forvirrende å vite hvem som tenker hva.

Spenningsnivået er ikke helt der det skal være før helt mot slutten av boka, og et par ganger følte jeg at boka ble litt langtekkelig. Adler-Olsen gjør derimot opp for seg med en utrolig fornøyelig skildring av både Mørck og Assad. Her er det mange små, morsomme kommentarer og samtaler som fungerer som en god comic relief i en veldig dyster historie.

Som lærer i barneskolen, med fokus på vurdering for læring, nekter jeg å gi karakter eller terningkast, men jeg kan trygt si at jeg ville anbefalt «Kvinnen i buret» til alle som har sansen for skandinavisk krim.

1 kommentar

  1. Tilbaketråkk: Journal 64 – kurre.dk

Tanker om dette?