Offer 2117

Offer 2117 omslag
Jussi Adler-Olsen: Offer 2117. E-bok, 509 sider. Aschehoug, 2019.

Da sa Joan noe med litt sterkere stemme enn før, kanskje bedøvelsen hans var i ferd med å forta seg. Assad bøyde seg ned og ba ham gjenta det.
«Hva het hun?»
«Hva het hvem, Joan?»
«Offer tjueen sytten?»
Den hardt prøvede mannen ble inderlig i blikket. Spørsmålet hang fortsatt i den åpne munnen hans, og Assad stirret på den. Så lukket han øynene et sekund og trakk pusten dypt.
«Hun betydde mye for deg også, Joan, gjorde hun ikke?»
«Ja, det ble slik.»
«Hun het Lely.»


Den åttende boka om Carl Mørck og Assad i Avdeling Q er endelig her. Jeg har ventet på denne siden 2017, og får avsluttet et ganske traurig leseår med ei bok jeg har gledet meg til.

Helt siden den første boka om Carl Mørck, har Assads fortid ligget og lurt. Det er helt tydelig at denne mannen fra Syria er noe mer enn bare en helt alminnelig mann med vaskejobb på politistasjonen. I Offer 2127 får vi endelig et ordentlig innblikk i bakgrunnshistorien hans.

Joan Aiguader er en spansk journalist som befinner seg så langt ned det er mulig å komme. Ingen penger, regninger som hoper seg opp og avslag på alle artiklene han har sendt inn som freelancer. Når vi møter ham sitter han på en kafé med planer om å løpe ut i sjøen og drukne seg så snart han har drukket opp kaffen (som han uansett ikke kan betale). Men før han får gjort alvor av saken, blir han oppmerksom på et tv-team som dekker flyktningkrisen i midtøsten. Aiguader bestemmer seg for å skrive om saken. Han stjeler penger hos ekskjæresten og reiser ned til Kypros for å skrive om kvinnen som ble det 2117. drukningsofferet i flyktningstrømmen. Det viser seg imidlertid at denne kvinnen ikke druknet. Plutselig befinner Joan Aiguader seg midt i planleggingen av en stor terroraksjon i Tyskland. Lederen for terrorgruppen viser seg å ha en personlig vendetta mot Assad (som egentlig ikke heter Assad), og det hele ender med at Assad og Carl må reise ned til Tyskland for å bistå etterretningstjenesten der.

Offer 2117 er ikke ei typisk krimbok hvor vi må vente til slutten for å finne ut hvem morderen er. Dette er en erkeamerikansk thriller hvor vi heier på politiet og håper de får nøstet opp i trådene tidsnok. Samtidig som Carl og Assad er i Tyskland, må Rose og Gordon, som sitter igjen på avdelingen, løse en mer klassisk krimgåte med en psykisk ustabil gutt som truer med å gå ut og drepe så mange som mulig så snart han har fått 2117 seire i dataspillet sitt. Denne krimgåten er forsåvidt spennende, men havner litt i skyggen av Assads personlige kamp for å redde familien sin. Det virker nesten litt som om Jussi Adler-Olsen bare har tatt den med for at Rose og Gordon ikke skal kjede seg på jobb.

Boka er gjennomgående spennende og godt skrevet. Adler-Olsen skriver spesielt bra mot slutten av boka når vi får beskrevet handlingen flere ganger fra flere forskjellige personen synsvinkel.

I løpet av åtte bøker har jeg blitt veldig godt kjent med både Carl og Assad. Carl har fortsatt ting som skjer på privaten, både med kjæresten og kompisen Hardy, som søker etter alternative behandlinger for å komme ut av rullestolen. Det er fortsatt mange løse tråder her når boka er ferdig, så jeg regner med at det betyr at Jussi Adler-Olsen jobber med å skrive flere bøker om Avdeling Q. Spørsmålet blir hvor lenge man kan skrive bøker i serie uten at de blir kjedelige.

Legg igjen en kommentar

Tanker om dette?