Selfies

Hun hadde forbrutt seg mot Guds og menneskets strengeste lover og tatt liv, og likevel hadde hun aldri hatt det bedre enn i dette vidunderlige øyeblikket da Michelle Hansens gispende ansikt forsvant inn under bilen med en kraft som knuste kroppen hennes og slengte bilen en halvmeter opp i været.


Bøker i samme serie kan fort bli kjedelig. Bok nummer fire og fem i serien om Carl Mørck og Avdeling Q ble litt ensformige, men i bok seks og sju har det virkelig tatt seg opp igjen, og Selfies er etter min mening den aller beste i serien så langt.

Denne gangen er det ikke mindre enn fem drap som på ulike måter vikles inn i hverandre. Det er selvsagt opp til Avdeling Q å løse alle sammen, og å samle trådene og finne ut hvordan det hele henger i hop.

I motsetning til de forrige bøkene i serien, er det denne gangen ikke store hemmelighetskremmerier rundt hvem morderen er. Etter hendelsene i forrige bok, er Rose helt utenfor, og det er hennes psykiske lidelser som egentlig er drivkraften i historien.

Selfies er en herlig thriller som gir oss innblikk i alt fra Amerikanske desertører til horer på sosialstønad og grå og kjedelige (men psycho) saksbehandlere på NAV. Som vanlig skifter perspektivet fra kapittel til kapittel, og vi får deler av historien fortalt både fra politiet, deres mistenkte og ofrene. Sidene fyker av gårde, og Adler-Olsen strør på med velkjente kamelanekdoter, med et språk som er lett og ledig. Det er vanskelig å sette ord på hvorfor, men forfatteren holder spenningsnivået helt oppe i taket gjennom hele boka – til tross for at det tilsynelatende ikke skjer så mye.

Utenom drapssakene og Roses sinnstilstand, går livene til Avdeling Qs medlemmer sin vante gang. Assad er like mystisk som alltid, og det eneste nye vi lærer om ham i denne boka, er at han har blitt merkverdig mye bedre i dansk siden sist. Carl har fortsatt sin lamme bestekompis boende hjemme hos seg, og sørger over tapt kjærlighet. Kjærligheten kan det se ut som det ordner seg med til slutt, men alt i alt slutter boka ganske åpent. Jeg kan nesten ikke vente på neste bok, men det er nok bare å smøre seg med tålmodighet, ettersom denne boka bare er noen måneder gammel.

Tanker om dette?