Have You Eaten Grandma?

Gyles Brandreth: Have You Eaten Grandma? E-bok, 320 sider. Penguin Books, 2018.

Without the Oxford comma, you can give people the wrong idea. Famously, the London Times newspaper once ran a brief description of a television documentary featuring Peter Ustinov, promising: Highlights of his global tour include encounters with Nelson Mandela, an 800-year-old demigod and a dildo collector.


Av og til kommer jeg over bøker helt tilfeldig. Have You Eaten Grandma? er ei sånn bok. Jeg husker ikke nå hvor jeg så den først, men den har ligget på leselista ei stund.

Gyles Brandreth er en britisk forfatter, professor og språknerd. I boka Have You Eaten Grandma? tar han for seg engelsk grammatikk og skriveregler med et humoristisk blikk på vanlige skrivefeil, kommaregler og det engelske språkets historiske utvikling. Som forfatteren sier selv:

I aim to anatomise some of the linguistic horrors of our time, work out where we’ve been going wrong (and why), and come up with some tips and tricks to help show how, in future, we can make fewer (rather than ‘less’) mistakes. All right? Is ‘alright’ all right? You’ll find out right here.

Fortsett å lese «Have You Eaten Grandma?»

Tankevirus

Tankevirus omslag
Hanne H. Brorson: Tankevirus. E-bok, 59 sider. Gyldendal, 2015.

«Vent nå litt», sier Anna til seg selv.
«Kanskje han ikke så meg?»
«Eller kanskje han gikk i egne tanker og ikke registrerte at jeg hilste?»
«Eller kanskje han synes du er en stakkars tusseladd?» foreslår et hjelpsomt tankevirus. Anna nikker, hun tror mest på forslaget til tankeviruset.


Bok nummer to i år er ei bok i en helt ny sjanger for meg. Hanne H. Brorsons Tankevirus er ikke egentlig ei selvhjelpsbok, men så er den kanskje det allikevel, på en måte?

Hanne H. Brorson bruker begrepet tankevirus om negative tanker som sliter på det psykiske immunforsvaret, på samme måte som «ekte» virus sliter på det «vanlige» immunforsvaret. Hun forteller kort hva hun mener med begrepet, og eksemplifiserer det med å ta oss gjennom en dag i Annas liv – to ganger.

Fortsett å lese «Tankevirus»

Al Capone: His life, Legacy and Legend

Deirdre Bair: Al Capone. E-bok, 432 sider. Knopf Doubleday, 2016.

O’Brien asked everything, from soft questions such as the correct spelling of his name (Al didn’t know if i or e was the correct ending and said he preferred “Capone”) to hard ones such as if he really gave a banquet for Albert Anselmi and John Scalise before he beat them to death with a baseball bat.


Aldri før har det tatt meg så lang tid å fullføre en bok. Denne har stått på leselista lenge. I søken etter boka fant jeg en annen biografi om Meyer Lansky, og denne ble lest først. Det er helt tydelig at Robert Lacey, forfatteren av Meyer Lansky-biografien og Deirdre Bair, som har skrevet denne boka, har to helt forskjellige måter å skrive biografier på. Dette er nemlig en av de tyngste bøkene jeg har lest.

Selvsagt skal ikke en biografi ha spenningsscener som en mafiathriller bør ha. Teksten skal først og fremst være informativ. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det er lettere å lese bøker på norsk enn på engelsk, men allikevel …

Fortsett å lese «Al Capone: His life, Legacy and Legend»

Tegnehanne: Blod, svette og tress-is

Hanne Sigbjørnsen: Tegnehanne. Hardperm, 176 sider. Egmont, 2017.

Etter denne fasen tok selvtilliten min en uheldig 180-vending, og fortalte meg at jeg var helt utlært og til og med visste bedre enn alle andre. Dette var bare noen uker inn i min første jobb, så det var helt irrasjonelt. Jeg burde visst bedre, for jeg gikk gjennom akkurat det samme da jeg tok lappen. Den første tiden kjørte jeg i 40 km/t over alt, med en kontinuerlig hvilepuls på 110, før jeg plutselig en dag fikk det for meg at jeg var på nivå med en formel 1-sjåfør. Det endte med at jeg meiet ned en hel andefamilie på søndagstur.


Kona lånte bok på biblioteket, og satt i sofaen og lo høyt mens hun leste. Det vekket nysgjerrigheten min, jeg måtte jo se hva det var som var så utrolig festlig.

Hanne Sigbjørnsen aka Tegnehanne begynte som blogg. Den har jeg aldri lest, men jeg har sporadisk fått med meg det hun har skrevet for Aftenposten. Her skriver hun innlegg om forskjellige temaer, akkompagnert av relativt enkle tegninger. Disse enkle tegningene er det som gjør fenomenet Tegnehanne til det hun er. De illustrerer teksten på en helt spesiell måte, og gjør at jeg forflytter meg inn i forfatterens hode.

Fortsett å lese «Tegnehanne: Blod, svette og tress-is»

200 år på 200 sider: En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

200 år på 200 sider omslag
Frank Aarebrot: 200 år på 200 sider. E-bok, 200 sider. Kagge forlag, 2014.

Det er unektelig litt rart å tenke på at hovedgaten i Oslo ble oppkalt etter Carl Johan, når vi den gang følte oss så undertrykt av Sverige. I dag gjør det selvsagt ingenting, for de fleste som jobber på Karl Johan er jo fra Sverige!


Frank Aarebrot, altså! For en fyr han var! Jeg kjente egentlig ikke veldig til ham før han plutselig dukket opp på skjermen for noen år siden, men til gjengjeld tok det ikke mange sekunder før jeg ble helt bergtatt.

Boka 200 år på 200 sider er en slags bokifisering av foredraget Aarebrot holdt i forbindelse med grunnlovens 200-årsjubileum. Gjennom 200 sider forteller han kort og greit om de viktigste historiske og politiske hendelsene i Norge fra 1814 og frem til nåtiden. Det betyr i snitt én side per år, så det er med andre ord ikke plass til å gå skikkelig i dybden. Dette gjør forfatteren også klart i forordet. Boka er delt inn i 20 kapitler, som hver tar for seg ett 10-år.

200 år på 200 sider er skrevet for akkurat sånne som meg. Det vil si vi som egentlig er interessert i historie og politikk, men som ikke kan noen ting om det, og som heller ikke gidder å sette oss inn i det fordi all litteratur på området er for tunglest.

Fortsett å lese «200 år på 200 sider: En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814»

D is for Dahl: A gloriumptious A-Z guide to the world of Roald Dahl

D is for Dahl omslag
Wendy Cooling: D is for Dahl. E-bok, 160 sider. Viking Juvenile, 2004.

Dear children far across the sea,
How nice of you to write to me.
I love to hear the things you say
When you are miles and miles away.
All children, and I think I’m right,
Are nicer when they’re out of sight!

-Roald Dahl


2018 har ikke vært det beste leseåret, og jeg ligger laaaangt bak de 18 bøkene jeg sa jeg skulle lese. I en slags desperasjon for å komme litt lengre, fant jeg frem Wendy Coolings samling av Roald Dahls fun facts. Dette er ei grei og overkommelig bok som jeg egentlig begynte på for lenge siden, men som jeg ikke kom skikkelig i gang med.

I alfabetisk rekkefølge slenger Cooling ut fakta på fakta om Roald Dahl, det være seg bacon, bøtter, påskeegg, familie, renhold og hundrevis av andre fakta. Mange av disse opplysningene kunne jeg fra før, mange var nye for meg, noen var veldig morsomme, og andre var helt uinteressante.

Fortsett å lese «D is for Dahl: A gloriumptious A-Z guide to the world of Roald Dahl»

Sjakken eller livet: En reise i sjakkens unike skjebner, historie og kultur

Sjakken eller livet omslag
Atle Grønn: Sjakken eller livet. E-bok, 312 sider. Cappelen Damm, 2016.

Fem år senere, i 1995, arrangerte New York på ny en VM-kamp, denne gangen mellom Kasparov og en ung Vishy Anand. Spillestedet var spektakulært nok: 107. etasje i World Trade Center med utsikt over verdensmetropolen. Det begynte bra for Anand som holdt de åtte første partiene til remis før han vant det niende. Foran det tiende partiet fikk ikke Kasparov sove. Tankene hans gikk tilbake til det tiende partiet i VM-kampen i 1978 mellom Karpov og Kortsjnoj.


Nå har jeg blitt en sånn som leser sjakkbøker. Ikke at det egentlig er ille å være «en sånn». Jeg spiller ganske mye sjakk, og det å lese seg opp på åpningsteorier, og forskjellige sluttstillinger er jo viktig hvis man skal bli bedre. Men Sjakken eller livet er heller ikke «ei sånn» sjakkbok.

Undertittelen til boka er En reise i sjakkens unike skjebner, historie og kultur, og boka er heller for ei anektdotesamling å regne. I del 1 (De besatte) forteller Atle Grønn korte historier om kjente og helt ukjente sjakkpersonligheter i Norge og utlandet. Han forteller mye om sin egen sjakkarriere, om sine møter med diverse motstandere, og hvordan det føles å bli satt matt av Magnus Carlsen. Leseren blir presentert for diverse sjakkstillinger i diagrammer, som forfatteren drodler rundt. Han tar oss med til parkene i New York hvor hustlere lever av å spille sjakk for penger, og han forteller om bohemene som levde og åndet for sjakken, men som ikke nødvendigvis tenker på sjakk på samme måte som andre.

I del 2 (Carlsen og kongerekka) forteller forfatteren om Magnus Carlsen og hvordan han ble verdensmester. Han analyserer kort alle partiene i begge vm-matchene mot Vishy Anand, og snakker også litt om det psykologiske spillet som ligger bak sjakkpartier på toppnivå.

Fortsett å lese «Sjakken eller livet: En reise i sjakkens unike skjebner, historie og kultur»

Going Solo

Going solo omslag
Roald Dahl: Going solo. E-bok, 209 sider. Penguin Books, 1986.

‘What’s your name?’
‘Pilot Officer Dahl, sir.’
‘Very well, Dahl,’ he said, weighing the package up and down in one hand. ‘This is on no account to fall into enemy hands. Guard it with your life. Do I make myself clear?’
‘Yes, sir,’ I said, feeling important.


Roald Dahls Going Solo har stått på lista ei stund nå. Da jeg var liten, var Dahls selvbiografi, Gutt, en av mine favorittbøker. Jeg leste den gang på gang og elsket den hver eneste gang. Roald Dahl forteller om sin oppvekst på diverse engelske kostskoler, om tull og fanteri som han og kompisene fant på, men også om mer alvorlige opplevelser. Det skal visstnok være helt sant, alt som står der.

Going Solo er en direkte oppfølger av Gutt. Her forteller Roald Dahl om da han var ansatt i Shell og jobbet i Øst-Afrika, og om sin tid som pilot i RAF under andre verdenskrig.

Denne boka er ei mer «voksen» bok enn de klassiske barnebøkene til Roald Dahl. Det er krig, og det er spis eller bli spist. På mange måter er den første delen av boka vel så interessant som krigsdelen. Her forteller Roald Dahl om jobben sin i Shell, og hvordan han, som ung engelskmann, opplevde kulturen i Tanzania, som den gang var en britisk koloni. Spenningsnivået stiger når forfatteren skildrer månedene rett før krigen bryter ut, og topper seg når Roald Dahl må lede en gruppe afrikanske soldater for å anholde tyskerne som oppholdt seg i Dar-es-Salaam.

Fortsett å lese «Going Solo»

Norges uskrevne lover

Norges uskrevne lover omslag
Egil Aslak Aursand Hagerup: Norges uskrevne lover. Ebok, 151 sider. Kagge forlag, 2014.

§ 25.7Med mindre du flørter, skal du ikke kommentere kvinners kroppslige attributter.*

* Unntaket er hår på hodet, hvis du ser at de har gjort noe spesielt. Men ikke kommenter kvinnelig bartevekst – selv om de har gjort noe spesielt med den.


Jeg har aldri hørt om forfatteren av Norges uskrevne lover. Jeg har heller egentlig aldri hørt om boka. Det var kona som tilfeldigvis kom over tittelen og foreslå at dette var noe jeg sikkert burde lese.

Boka er, som tittelen antyder, de lovene som ikke står i den store, tjukke boka, men som vi uansett (mer eller mindre) følger i hverdagen.

Hagerup har samlet en rekke «lover» som han mener er selvfølgelige i samfunnet vårt. Disse blir presentert på lettfattelig og humoristisk vis gjennom 39 forskjellige kategorier, fra vennskap, kjærlighet og dating, til politikk, sport og golf. Jeg lo ganske godt av en del av disse lovene, ikke fordi de nødvendigvis er så morsomme, men fordi jeg kjenner meg igjen.

På bare 151 sider, er denne boka veldig mye lettere å komme gjennom enn den faktiske grunnloven. Lovene er også formulert på en lettlest og grei måte. Det hele blir litt som å bla gjennom Twitter-feeden (forutsatt at du følger de rette personene). Jeg leste boka fra perm til perm, men det kan godt hende at den også kan være grei å ha i bokhylla som lett tilgjengelig oppslagsverk når man lurer.

Illustrasjonene er gjort av Tegnehanne. Disse ser sikkert mye flottere ut i farger, men fungerer fint også i svart-hvitt på lesebrettet. Det eneste jeg stusser på nå, er tittelen – ettersom disse uskrevne lovene nå faktisk er skrevet ned.

Meyer Lansky: The Thinking Man’s Gangster

Meyer Lansky omslag
Robert Lacey: Meyer Lansky – The Thinking Man’s Gangster. E-bok, 457 sider. Apostrophe Books, 2016.

What, they had asked Meyer, did he do for a living? “Business,” he replied. “What kind of business?” came the question. “My business,” came his answer, and Lansky absolutely declined to elaborate further.


Mafia er spennende. GudfarenThe UntouchablesThe Sopranos, og ikke minst Boardwalk Empire. Dette er selvsagt ren fiksjon, men en plass må det jo komme fra.

Helt tilfeldig kom jeg over boka The Thinking Man’s Gangster som er en utrolig detaljert biografi om Meyer Lansky. I tv-serien Boardwalk Empire (som jeg ELSKER) er Meyer Lansky en del med sammen med Lucky Luciano, og det var derfor fristende å lese litt (mye) om Lanskys oppvekst i New York og hans klatring mot berømmelse og rikdom.

Forfatteren Robert Lacey gav egetlig ut boka tidlig på 90-tallet, men den er nå revidert og gitt ut på nytt. Gjennom nesten 500 sider følger vi Lansky fra han blir født i Grodno i Hviterussland, gjennom emigreringen til New York, hans storhetstid på Cuba og til etter hans død i Miami.

Boka tar for seg hele Lanskys liv i detalj, vi får også innblikk i mange av gangster-partnerne hans, kanskje spesielt Lucky Luciano. Boka er kjempeinteressant, men jeg merker at jeg sliter med å plassere alle navnene. Her nevnes både større og mindre gangstere, viktige og mindre viktige FBI-agenter, i tillegg til flere andre som det etter hvert blir vanskelig å plassere. Boka er kjøpt hos Amazon, og ble som vanlig lest på Kindle. For første gang har jeg også benyttet meg flittig av x-ray-funksjonen til Kindle. Det hjalp, og jeg tror ikke boka ville blitt like spennende hvis Lacey hadde utelatt mange av personene.

Fortsett å lese «Meyer Lansky: The Thinking Man’s Gangster»