Det er unektelig litt rart å tenke på at hovedgaten i Oslo ble oppkalt etter Carl Johan, når vi den gang følte oss så undertrykt av Sverige. I dag gjør det selvsagt ingenting, for de fleste som jobber på Karl Johan er jo fra Sverige!
Frank Aarebrot, altså! For en fyr han var! Jeg kjente egentlig ikke veldig til ham før han plutselig dukket opp på skjermen for noen år siden, men til gjengjeld tok det ikke mange sekunder før jeg ble helt bergtatt.
Boka 200 år på 200 sider er en slags bokifisering av foredraget Aarebrot holdt i forbindelse med grunnlovens 200-årsjubileum. Gjennom 200 sider forteller han kort og greit om de viktigste historiske og politiske hendelsene i Norge fra 1814 og frem til nåtiden. Det betyr i snitt én side per år, så det er med andre ord ikke plass til å gå skikkelig i dybden. Dette gjør forfatteren også klart i forordet. Boka er delt inn i 20 kapitler, som hver tar for seg ett 10-år.
200 år på 200 sider er skrevet for akkurat sånne som meg. Det vil si vi som egentlig er interessert i historie og politikk, men som ikke kan noen ting om det, og som heller ikke gidder å sette oss inn i det fordi all litteratur på området er for tunglest.
Frank Aarebrot skriver lett og forståelig. Det er lett å få med seg innholdet, selv om det noen ganger blir litt for mange navn/lover/hendelser/settinndetsompasser å holde styr på. Forfatteren er saklig, men er ikke redd for å fortelle oss sin egen mening på mange områder. Han kommenterer sitt syn på innvandring, religion og samenes rettigheter. Mens han gjør dette er han også ganske morsom, og har en egen snert i måten han skriver på.
Kagge forlag har forresten lagt inn en artig bonus for oss som leser digitale bøker. Etter hvert kapittel er det en link som tar deg til den aktuelle delen av tv-sendingen på NRK.
200 år med historie og politikk gikk veldig fort ned. Det viktigste jeg har lært er at jeg kan alt for lite om bakgrunnen for noen av de viktigste hendelsene i landet vårt de siste 200 årene.