VENTRESS: (MOCKING) Because, repeat after me, younglings, hate leads to suffering and suffering leads…
KY NAREC: (GHOST) Yes?
VENTRESS: To the dark side. Do you know what? Yes. Yes, it does. (TAKES A DRINK) And I for one like it here.
Ny Star Wars-bok. Denne gangen handler det om en av de tøffeste skurkene i prequel-trilogien – Count Dooku.
Boken starter med å introdusere oss for Dooku og hans egen private leiemorder, Asajj Ventress. Dookus søster, Jenza, har blitt kidnappet, og Dooku ber Ventress om å finne henne. Resten av boka blir fortalt gjennom Asajj Ventress’ perspektiv når hun på leting etter søsteren går gjennom gamle videoopptak som Dooku og Jenza har brukt til å kommunisere med hverandre.
Gjennom disse opptakene får vi et innblikk i Dookus liv, fra han var en liten gutt på jedi-akademiet, og frem til de dystre hendelsene som fikk han til å bryte med hele jedi-ordenen og overta som greve på Serenno.
Boka Dooku: Jedi Lost er manuset til hørespillet med samme navn. Jeg var ikke klar over at det var et manus før jeg begynte å lese. Fordi dette er et hørespill og ikke et skuespill, er det veldig mange forteller-biter der personene tenker høyt. Dette gjør det greit å følge med handlingen, men jeg har fortsatt ikke helt klart å venne meg til å lese manus.
Fremdeles er det sånn at Star Wars-bøkene passer best på de som allerede er fan av sagaen. Hvis du ikke har et godt forhold til filmene, vil du neppe sette pris på all den utvidede informasjonen du får gjennom bøkene. Til gjengjeld byr Dooku: Jedi Lost på utrolig mye informasjon, og jeg fryder meg over alt jeg lærer om Dookus fortid både som jedi-padawan, og senere som jedi-mester på rådet.
I tillegg til Dooku får vi masse informasjon om andre viktige figurer fra filmene. Vi blir bedre kjent med Sifo-Dyas, han som (spoiler-alert) kommer til å bestille klonene i forkant av klonekrigen. Jeg koser meg med å sitte å sortere årstall og hendelser i hodet mitt mens jeg leser, og prøve å plassere nøyaktig når ting skjer. I boken nevnes blant annet dronningen av Naboo (som selvsagt ikke er Amidala) og senatskansleren (som ikke er Palpatine), og for meg som er fan av serien, bidrar alle disse opplysningene til mer kunnskap om republikkens undergang og starten på klonekrigen.
Dooku er gjennom hele oppveksten en sympatisk jedi, men gjennom hans karriere i jedi-ordenen skjer det ting som får ham til å bryte båndet med ordenen. Ikke før helt på slutten av boka trer han helt over til den mørke siden, og viser seg som den tyranniske sithen vi kjenner ham som.