Where Darth Sidious had gained everything, Vader had lost everything, including – for the moment, at least – the self-confidence and unbridled skill he had demonstrated as Anakin Skywalker.
Utforskingen av Star Wars expanded universe fortsetter. Nok en gang er det non-canon, og jammen er det ikke samme forfatter som sist, James Luceno. Til gjengjeld handler det denne gangen om personer som alle som har sett filmene har hørt om.
Klonekrigen er over, republikken har blitt et keiserrike. Palpatine troner på toppen og med seg har han den mystiske og fryktinngytende Darth Vader. Vader, på sin side, sliter med depressive tanker rundt den personen han har blitt, traumene han har gjennomgått og alt han måtte ofre som Anakin Skywalker for å bli Darth Vader.
Boka starter på slutten av klonekrigen. Fire jedier overlever Order 66 og må rømme planeten de er på fort som fy. Videre gjelder det å løse puslespillet om hva som skjedde. Hvorfor i alle dager bestemte Palpatine seg for å henrette samtlige jedier der ute? De bestemmer seg for å lete etter andre overlevende jedier. Jakten ender på Kashyyyk, hvor de plutselig står ansikt til ansikt med keiserens fryktede nestkommanderende.
Mange på det o store Internettet har reagert på «emo-tankene» til Darth Vader. Det ødelegger visstnok litt av den onde skurkens barske fremtoning. De onde skal være gjennomsyrede onde og endimensjonale. Jeg er uenig. Jeg synes det er supert å få se en annen og mer sårbar side av Darth Vader. Samtidig som Vader sliter med å tilpasse seg sin nye kropp med rustning, proteser og pustemaskin, må han fremstå som uovervinnelig og kjempeskummel mens han er «på jobb».
