Mormor hilser og sier unnskyld

Og da sa rektor at Elsa tross alt måtte ta på seg litt av skylden fordi hun faktisk hadde «provosert» gutten, og da måtte man faktisk forstå at gutten hadde hatt «problemer med å beherske seg». Og det var da mormor prøvde å kaste globusen på rektor, men mamma klarte å få tak i mormors arm i siste liten, slik at vinkelen ble feil, og globusen traff rektors datamaskin i stedet og knuste skjermen. «JEG BLE PROVOSERT, SÅ JEG KUNNE IKKE BEHERSKE MEG!» brølte mormor til rektor da mamma halte henne ut i korridoren. Mormor var ganske vanskelig å ha med å gjøre når hun ble provosert. Kan man si.


Koronarestriksjonene har ikke bare vært negative. Midt i karantener, stengte skoler og hjemmekontor, ble kona invitert på digitalt bokbad sammen med noen kjente, og noen helt ukjente. Alle deltakerne ble bedt om å presentere hver sin bok, og så hadde de en diskusjon rundt bøkene. En av disse helt ukjente deltakerne anbefalte Fredrik Backmans Mormor hilser og sier unnskyld, og når bokbadet var over var kona ikke sen med å anbefale denne boka til meg.

Mormor hilser og sier unnskyld er skrevet fra hovedpersonen Elsas perspektiv. Elsa er sju år, snart åtte, og er et ganske annerledes barn. Hun er en mentalt velutviklet bedreviter som slår opp alt hun lurer på på Wikipedia, men mangler kanskje noen sosiale antenner. Dette gjør at hun ikke har det så greit på skolen, og hun har heller ingen venner. Men hun har en mormor. En mormor som er klin kokos, og gjør alle rundt henne helt gale. Men mormor er Elsas beste venn, som alltid passer på henne. Det er mormor som tar Elsa med til eventyrlandet Miamas når ting er vanskelig i den virkelige verden. Det er mormor som tar Elsas parti når ingen andre gjør det. Og det er mormor som ligger på sykehuset og er dødssyk av kreft.

Fredrik Backman har skrevet ei herlig bok. Det er lenge siden jeg har ledd så hlyt mens jeg har lest. I begynnelsen er boka bare morsom, men etter hvert blir den også ganske sår og alvorlig, før den plutselig endrer helt karakter til å bli noe som ligner på en spenningsroman.

For Elsa er mormor bare mormor. Men det viser seg at mormor også har levd et liv før hun ble mormor. Det er denne personen Elsa blir kjent med når mormor sender henne ut på en skattejakt hvor hun må levere brev til naboene i borettslaget. Mormor hilser og sier unnskyld i alle brevene. Ved å levere brevene blir Elsa også kjent med de andre personene i borettslaget. Det viser seg at alle Elsas naboer er mye mer enn hva man skulle tro, og det viser seg også at alle beboerne i eventyrlandet Miamas kanskje finnes på ordentlig.

Vi blir kjent med den nevrotiske Britt-Marie som sitter hjemme og venter på at ektemannen Kent skal komme hjem fra møter. Vi treffer monsteret og fyllesvinet, som begge har opplevd ting som har gjort dem til det de er. Vi treffer Maud, den snilleste personen i verden, og Lennart som er så glad i kaffe at han har med egen ventekaffe som han drikker mens han venter på at kaffen på borettslagsmøtene skal serveres. Og vi blir bedre kjent med Elsas mamma og stefar, samt Elsas pappa som alltid er nervøs og stresset.

Noen av bokomtalene på Goodreads kommenterer at boka er skrevet fra en syvårings perspektiv. Dette plager ikke meg i det hele tatt. Jeg synes Backman beskriver voksne problemer fra en 7-åring på en finurlig måte, selv om man av og til må tenke litt selv for å skjønne hva det er som faktisk skjer.

Boka er proppfull av dårlige vitser og referanser til Harry Potter. Dette passer selvsagt ekstra godt for meg, men jeg tror egentlig ikke man trenger å ha lest Harry Potter for å nye Mormor hilser og sier unnskyld. I løpet av boka har jeg identifisert meg med nesten alle personene i borettslaget. Om dette gjelder bare meg, eller om andre lesere også kjenner seg igjen i Elsas naboer vet jeg ikke, men jeg kan ikke annet enn å varmt anbefale Mormor hilser og sier unnskyld, og gleder meg til å lese mer av Fredrik Backman.

Britt-Marie har fått sin egen oppfølgingsroman. Denne er jeg veldig spent på, og avslutter med et sitat fra Mormor hilser og sier unnskyld som sier litt om hvordan Britt-Marie er som person:

Og som den gangen da pent kledde menn med briller gikk rundt i strøket og ringte på alle dørene og ville fortelle om Gud og Jesus og himmelen, og mormor sto på balkongen sin i åpen morgenkåpe og skjøt på dem med paintballgevær, og Britt-Marie ikke helt kunne bestemme seg for om hun var mest opprørt over det med paintballgeværet eller det med at mormor ikke hadde noe på seg under morgenkåpen, men meldte henne til politiet for begge deler, for sikkerhets skyld.

Tanker om dette?