kurre.dk

D is for Dahl: A gloriumptious A-Z guide to the world of Roald Dahl

Dear children far across the sea,
How nice of you to write to me.
I love to hear the things you say
When you are miles and miles away.
All children, and I think I’m right,
Are nicer when they’re out of sight!
Roald Dahl

2018 har ikke vært det beste leseåret, og jeg ligger laaaangt bak de 18 bøkene jeg sa jeg skulle lese. I en slags desperasjon for å komme litt lengre, fant jeg frem Wendy Coolings samling av Roald Dahls fun facts. Dette er ei grei og overkommelig bok som jeg egentlig begynte på for lenge siden, men som jeg ikke kom skikkelig i gang med.

I alfabetisk rekkefølge slenger Cooling ut fakta på fakta om Roald Dahl, det være seg bacon, bøtter, påskeegg, familie, renhold og hundrevis av andre fakta. Mange av disse opplysningene kunne jeg fra før, mange var nye for meg, noen var veldig morsomme, og andre var helt uinteressante.

Fortsett å lese

Sjakken eller livet: En reise i sjakkens unike skjebner, historie og kultur

Fem år senere, i 1995, arrangerte New York på ny en VM-kamp, denne gangen mellom Kasparov og en ung Vishy Anand. Spillestedet var spektakulært nok: 107. etasje i World Trade Center med utsikt over verdensmetropolen. Det begynte bra for Anand som holdt de åtte første partiene til remis før han vant det niende. Foran det tiende partiet fikk ikke Kasparov sove. Tankene hans gikk tilbake til det tiende partiet i VM-kampen i 1978 mellom Karpov og Kortsjnoj.

Nå har jeg blitt en sånn som leser sjakkbøker. Ikke at det egentlig er ille å være «en sånn». Jeg spiller ganske mye sjakk, og det å lese seg opp på åpningsteorier, og forskjellige sluttstillinger er jo viktig hvis man skal bli bedre. Men Sjakken eller livet er heller ikke «ei sånn» sjakkbok.

Undertittelen til boka er En reise i sjakkens unike skjebner, historie og kultur, og boka er heller for ei anektdotesamling å regne. I del 1 (De besatte) forteller Atle Grønn korte historier om kjente og helt ukjente sjakkpersonligheter i Norge og utlandet. Han forteller mye om sin egen sjakkarriere, om sine møter med diverse motstandere, og hvordan det føles å bli satt matt av Magnus Carlsen. Leseren blir presentert for diverse sjakkstillinger i diagrammer, som forfatteren drodler rundt. Han tar oss med til parkene i New York hvor hustlere lever av å spille sjakk for penger, og han forteller om bohemene som levde og åndet for sjakken, men som ikke nødvendigvis tenker på sjakk på samme måte som andre.

I del 2 (Carlsen og kongerekka) forteller forfatteren om Magnus Carlsen og hvordan han ble verdensmester. Han analyserer kort alle partiene i begge vm-matchene mot Vishy Anand, og snakker også litt om det psykologiske spillet som ligger bak sjakkpartier på toppnivå.

Fortsett å lese

Pan

Og løvet gulner end mere, det lier mot høsten, det er kommet nogen flere stjærner på himlen og månen ser fra nu av ut som en skygge av sølv som er dyppet i guld. Det var ingen kulde, ingenting, bare en sval stilhet og et strømmende liv i skogen. Hvert træ stod og tænkte. Bærene var modne.
Så kom den to og tyvende august og de tre jærnnætter.

Jeg har lenge tenkt at jeg burde lese Hamsun. Kona har lenge ment at siden jeg liker Edvard Hoem, kommer jeg også til å like Hamsun. Dessuten jobber jeg som lærer i Hamarøy kommune, så jeg føler jo at det er mer eller mindre obligatorisk å ha lest noen Hamsun-romaner.

På ferie fant jeg tilfeldigvis Pan i bokhylla der vi holder til, og kona fikk mast enda litt mer. Ok, tenkte jeg, og så satte jeg endelig i gang.

I Pan blir vi kjent med løytnant Thomas Glahn. Han bor i ei hytte i skogen sammen med hunden sin, Æsop, og livnærer seg på jakt og fiske. Han lever et enkelt liv alene for seg selv, og ser ut til å trives med det. Det hele fungerer godt helt til han treffer på den unge piken Edvarda, ei jente som det ikke er helt greit å bli klok på. Det er forelskelse og romantikk, det er fortvilelse, sjalusi og sinne. Og det er skildringer av naturen. Det hele er veldig vakkert.

Samtidig som kjærlighetens lunefullhet skildres igjen og igjen, ligger det en spenning og lokker og lurer. Vi vet lite om løytnanten, men det er tydelig at han har med seg en del i bagasjen, og det er tydelig at han sliter med å tilpasse seg normen for oppførsel i sosiale sammenhenger. På jakt i skogen, eller hjemme i hytta fungerer alt bra. Når han derimot er på handelsstedet eller i selskaper, roter Glahn det ofte til for seg selv.

Fortsett å lese

Heimlandet. Barndom

Hoem skulle alltid ligge der, og på ein måte vera hans, sjølv om han ikkje ville bu der. Det skulle vera hans heimland, eit heimland han hadde hatt i sin barndom, ja eit heimland som var Barndom, for han.

Edvard Hoem har plutselig blitt en av mine favorittforfattere. Denne gangen er det han selv som er hovedpersonen når han forteller om oppveksten sin på Hoem, og tankeprosessen når det går opp for ham hva det vil si å være odelsgutt, og beslutningen om å ikke overta gården etter faren allikevel.

I forordet skriver forfatteren at det kan være vanskelig å huske helt nøyaktig, men at nøyaktigheten heller ikke er det viktigste med boka: «Om eg hugsar feil, eller har dikta til, kva så?» Det er altså hans egen opplevelse av barndommen som skal frem.

Edvard Hoem skildrer oppveksten sin, og personene rundt ham like vakkert som han beskriver personene i de andre Hoem-bøkene jeg har lest. Han forteller om en barndom i usle kår, hvor han ikke helt visste hva han skulle ta seg til, og at jakten på ny kunnskap ble det som gjorde mulig for ham å bo der han bodde. Han forteller om hvordan det var å få lagt inn elektrisk lys, som en av de siste bygdene i Romsdal, han forteller om en bestefar som alltid var der for ham mens faren var ute og reiste, og om en mor som arbeidet sent og tidlig for å gi barna sine en best mulig oppvekst, mens hovedpersonen selv brukte tida si på å lese den ene boka etter den andre.

Vi får høre om forfatterens ønske om å bli noe større, om hvordan han lærer å dikte opp historier, og tankene rundt hvorvidt det kan være mulig å leve av å være forfatter.

Fortsett å lese

Havets katedral

Kirken ligger helt i enden av muren, like ved havet. Den heter … Joanet prøvde å komme på det. – Den heter Santa Clara. – Det er jo heller ikke jomfruen. – Nei, men det er en kvinne. Moren din er nok sammen med henne. Kanskje er hun sammen med en mann som ikke er faren din?

Det har tatt tid, men endelig har jeg klart å fullføre ei ny bok. Jeg er usikker på om det er på grunn av travle timer med studier, eller om det handler om at boka ble litt for lang og til tider litt kjedelig. Mest sannsynlig er det en blanding av begge deler.

Det begynner veldig bra. Vi er i Spania på begynnelsen av 1300-tallet. Bernat Estanyol feirer bryllup med sin vakre kone, men føydalherren dukker opp og ødelegger både bryllupsfeiringen og -natten. Dette er sterk kost, og de første timene klarte jeg ikke å legge fra meg boka.

Etter hvert får Bernat og kona en sønn, Arnau, som er hovedpersonen i historien. Vi følger Arnau fra fattig guttunge i Barcelona, til han blir voksen, gjør alle de rette valgene og ender opp som en av Barcelonas rikeste menn. Dette kan ikke ende godt. Det gjør det heller ikke, og Arnau blir etter hvert arrestert for mistanker om å ha et forhold til en jødekvinne.

Fortsett å lese

Helt om natten, gutt om dagen

Eksamen i Norsk 2, kompetanse for kvalitet

Dette er eksamensoppgaven min skrevet i forbindelse med videreutdanningen i norsk ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Innholdsfortegnelse

Innledning
Handlingsforløp og spenningsoppbygging
Sjangertrekk
Et par tolkendende avsnitt
Rune og Brune – en barnlig figur?
Avslutning
Referanser

Innledning

Barnelitteratur er et spennende tema. Hvordan skriver man for barn? Hva er barnelitteratur? Passer barnelitteratur bare for barn, eller kan bøker som Brune også nytes av voksne lesere?

I denne oppgaven skal jeg gi en analyse og tolkning av Håkon Øverås og Øyvind Torseters Brune. Jeg vil gi kort gjengi handlingsforløpet, før jeg går over til å diskutere sjangertrekk ved boka. Underveis vil jeg kommentere illustrasjonene av Øyvind Torseter, og hvordan disse henger sammen med teksten. Til slutt vil jeg drøfte i hvilken grad fremstillingen av bokas hovedperson er tilpasset barneleseren.

Handlingsforløp og spenningsoppbygging

Brune handler om gutten Rune. For et halvt år siden flyttet familien hans ut på landet for å kunne være mer sammen med Runes bestefar. Dessverre ble bestefaren syk, og boka starter med å fortelle om bestefarens død:

Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei (Øverås & Torseter, 2013).

Hjemme hos tante Ranveig finner Rune en bøtte brun maling som han spør tanten om å få. Malingen skal brukes til å male ei trehytte som Rune og kompisen Atle holder på å snekre. Dagen etter går Rune forbi hytta. Der ser han at tre eldre gutter holder på å ramponere hytta som Rune og Atle har bygget.

Fortsett å lese

Når det skrives i klasserommet

Arbeidskrav 1: Analyse av, og undervisningsopplegg rundt, boka Når det regnar i Afrika

Dette er en fagartikkel skrevet i forbindelse med videreutdanningen i norsk ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Innholdsfortegnelse

Innledning
Hoveddel
Når elever skriver sakprosa
Sakprosaskriving og Kunnskapsløftet
Avslutning
Referanser

Innledning

I denne oppgaven skal jeg gi en analyse av Erna Oslands Når det regnar i Afrika (Osland, 2015) med vekt på spesifikke sjangertrekk for barns sakprosa. Deretter skal jeg skissere et undervisningsopplegg hvor jeg bruker kapitlet om regn som modelltekst for elevenes egen sakprosaskriving.

I skolen brukes fagtekster «hele tiden», men som oftest er det en del av ei lærebok. Å bruke ei frittstående sakprosabok for barn som en del av undervisningen er nytt for meg. Samtidig er det veldig spennende å planlegge skriveoppgaver som ikke bare tar utgangspunkt i å skrive fortellinger.

Gjennom oppgaven støtter jeg meg til forskjellig litteratur, men det er særlig kapitlet Fagbøker for barn i Birkeland & Mjørs Barnelitteratur (Birkeland & Mjør, 2012, ss. 115-134) som gjorde at jeg kom ordentlig i gang med oppgaven.

Hoveddel

Erna Oslands Når det regnar i Afrika er ei fagbok som handler om vær og værendringer. Boka er delt opp i to deler, Vêr! og Kven tok regnet til mormor?. I den første delen forteller Osland om regn, skyer, vind og sol. Denne delen inneholder også ei skjønnlitterær fortelling om gutten Styrk. Den andre delen tar for seg klimaendringer.

Her gjengir jeg kort et handlingsreferat av den skjønnlitterære biten: Styrk våkner av at det regner på soverommet hans. Det viser seg at belegget som Styrk og far hadde festet på taket er ødelagt, så nå blir det opp til Styrk og mor å få det fikset. Far er nemlig i Senegal og hjelper mormor med å bygge et vanningsanlegg til åkeren. Styrk og moren hans skulle ønske at regnet heller kunnet flyttet seg til Afrika. Mens vinden uler og blåser, kommer Styrk seg opp på taket og får tettet det. Når han er ferdig kommer sola frem, og far ringer fra Senegal og forteller at det endelig har kommet regn, og at nå kan han komme hjem.

Fortsett å lese

Tordivelen flyr i skumringen

Ja, her står vi nå andektige foran en slitt blå dør og vi vet ikke hvor den fører. Døren bærer spor etter menneskehender. Låsen er treg. Vi hører hvordan den knirker. Den vil ikke gi etter, den er gammel og rusten. Døren vil ikke opp. Og her, foran denne forseglede blå døren, slås vi unektelig av tanken: Hvem var det som sist gikk gjennom denne døren? Hvem låste den sist? Hva skjuler seg bak den?

Nok en «tvungen» bok i forbindelse med norskutdanningen. Denne gangen er det en crossover mellom krim, mystikk og fantasy skrevet for ungdom.

Tre svenske ungdommer, Jonas, Annika og David har tatt på seg ansvaret for å vanne blomstene i Selander-gården en sommer. En av plantene snur seg ikke mot solen, men mot en krukke hvor ungdommene finner en nøkkel. Videre peker planten mot trappa, og de blir ledet opp på loftet (hvor de har fått streng beskjed om å ikke være).

På loftet finner de en rekke brev, som etter hvert viser seg å være en kjærlighetshistorie mellom et ungt par på 1700-tallet. Gjennom å lese brevene, får ungdommene også vite at det en gang har vært en egyptisk statue i huset, og går i gang med å løse mysteriet om hvor denne ble av.

På denne bloggen ligger boka under sjangeren fantasy. Det er nemlig en rekke overnaturlige trekk i boka. Grunnen til at de finner brevene er at en tordivel kommer flyvende og setter seg fast mellom gulvplankene der brevene er gjemt. I tillegg ringer huseieren alltid når ungdommene er i huset, som om hun vet når de er der. Hun setter i gang et parti sjakk med David, som de spiller per telefon. Stillingen når partiet avsluttes, skal også vise seg å spille en stor rolle når mysteriet skal løses.

Fortsett å lese

Star Wars: Kenobi

Kenobi omslag — John Jackson Miller: Kenobi. E-bok, 400 sider. Del Rey, 2013.

“Annileen said you were riding in from the east, the other day. I don’t guess you’ve ever heard of the Lars family?” Ben cleared his throat. “The Lars, you say?”

Første bok i 2018 ble mer Star Wars. Denne gangen er det fortellingen om Obi-Wan Kenobis nye eremittliv på Tatooine.

Keiser Palpatine har tatt over galaksen, Anakin Skywalker har blitt til Darth Vader, og Luke har flyttet til tanten og onkelen på Tatooine. Obi-Wan Kenobi har tatt navnet Ben og bor i en liten hytte 100 km lenger unna for å holde et øye med Luke. Planen er å holde seg unna trøbbel, men Tatooine er en røff planet med ville Tusken-raiders, Hutt-gangstere og skyteglade nybyggere.

Selv om det er Kenobi som uten tvil må sies å være hovedpersonen her, er boka skrevet gjennom andres perspektiver. Vi møter Annileen Calwel, som driver den lokale butikken og kaféen. Hun blir raskt betatt av den mystiske nyankomne. Vi møter også Orrin Gault, som driver en slags militia-gruppe som beskytter nybyggerne mot Tusken-raiderne. Det viser seg etter hvert at han kanskje ikke har helt rent mel i posen. Kapitlene i boka veksler mellom perspektivene til Annileen og Orrin, og også noen ganger gjennom lederen av Tusken-raiderne.

Fortsett å lese

Liv andre har levd

Men om sommaren gløder gylne aks der Eilert ein gong sådde, der lyser alfalfa og kløver, der vinglar sommarfuglane i den dampen av dogg og våt mold som ligg over åkrane når sola skin.

Det er lenge siden jeg har ventet så spent på at ei bok skal komme ut. Edvard Hoems slektskrønike om etterkommerne av oldefaren hans har vist seg å være helt fantastiske bøker, og siden jeg begynte på den første boka rett før den tredje ble gitt ut kunne jeg begynne på den neste boka når jeg ville. Etter å ha lest bind to, var jeg helt bergtatt og slukte bind tre rett etterpå. Men så var det slutt, og jeg måtte vente nesten et helt år på å få begynne på bind fire, som avslutter skildringen av bondelivet i Norge, USA og Canada gjennom nesten 100 år.

Som i Land ingen har sett, er det brødrene Eilert og Anton Edvard som er hovedpersonene. Eilert sliter med haglstormer og gresshopper på Alberta-prærien, mens Anton Edvard gjør så godt han kan på Hoem utenfor Molde.

Etter at Eilerts kone døde i barsel, føler Eilert et behov for å reise til Norge, landet han ikke har satt fot i på over 50 år. Her får han se igjen broren broren Anton Edvard, og nevøen Lars som insisterer på å få være med onkel Eilert tilbake til Canada.

Fortsett å lese