Going Solo

Going solo omslag
Roald Dahl: Going solo. E-bok, 209 sider. Penguin Books, 1986.

‘What’s your name?’
‘Pilot Officer Dahl, sir.’
‘Very well, Dahl,’ he said, weighing the package up and down in one hand. ‘This is on no account to fall into enemy hands. Guard it with your life. Do I make myself clear?’
‘Yes, sir,’ I said, feeling important.


Roald Dahls Going Solo har stått på lista ei stund nå. Da jeg var liten, var Dahls selvbiografi, Gutt, en av mine favorittbøker. Jeg leste den gang på gang og elsket den hver eneste gang. Roald Dahl forteller om sin oppvekst på diverse engelske kostskoler, om tull og fanteri som han og kompisene fant på, men også om mer alvorlige opplevelser. Det skal visstnok være helt sant, alt som står der.

Going Solo er en direkte oppfølger av Gutt. Her forteller Roald Dahl om da han var ansatt i Shell og jobbet i Øst-Afrika, og om sin tid som pilot i RAF under andre verdenskrig.

Denne boka er ei mer «voksen» bok enn de klassiske barnebøkene til Roald Dahl. Det er krig, og det er spis eller bli spist. På mange måter er den første delen av boka vel så interessant som krigsdelen. Her forteller Roald Dahl om jobben sin i Shell, og hvordan han, som ung engelskmann, opplevde kulturen i Tanzania, som den gang var en britisk koloni. Spenningsnivået stiger når forfatteren skildrer månedene rett før krigen bryter ut, og topper seg når Roald Dahl må lede en gruppe afrikanske soldater for å anholde tyskerne som oppholdt seg i Dar-es-Salaam.

Trollmannens hatt

Trollmannens hatt omslag
Tove Jansson: Trollmannens hatt. Hardperm, 163 sider. Aschehoug, 2006.

– Vi tar den med oss, sa Sniff. – Men nå vil jeg hjem. Magen min skriker på kaffe. Gjør deres?
– Gjett om! sa Mummitrollet og Snusmumrikken med innlevelse. Slik var det de fant Trollmannens hatt og tok den med seg hjem, uten å ha en anelse om at de dermed gjorde Mummidalen til tumleplass for trolldom og alle slags merkelige ting.


I forbindelse med norskstudiene mine ble jeg «tvunget» til å lese denne boka. Vi skal lage et undervisningsopplegg rundt Trollmannens hatt, og det er vanskelig å gjøre uten å ha lest den. Jeg har selvsagt sett Mummitrollet på barne-TV, og kona har et lidenskapelig forhold (og en horribel samlemani) til Mummiuniverset. Jeg har allikevel aldri lest noen av bøkene om Mummitrollet, men har hørt (av hun med lidenskapelig forhold og samlemani) at samtlige bøker skal være helt fantastiske.

Som tittelen sier, handler dette om Trollmannens hatt. Mummitrollet, Snusmumrikken og Sniff finner den på en fjellknaus tidlig på våren, og boka strekker seg gjennom sommeren og helt til det nærmer seg vinter igjen.

Hele boka hører sammen, men de syv kapitlene kan nesten like gjerne ses på som enkelthistorier. Etter hvert kapittel føles alt ganske avsluttet, og man slipper cliffhangere som skal føre deg videre.

Mors og fars historie

Mors og fars historie omslag
Edvard Hoem: Mors og fars historie. E-bok, 206 sider. Forlaget Oktober, 2005.

Og her er det da det utspelar seg ei historie som ingen lenger vil eller kan fortelja om. Men dersom fars historie skal henge saman, må det byggast ei bru over til det som sidan skjedde. For det som sidan skjedde, er uforståeleg utan det som hende no, og det som hende no, måtte bli slik fordi det hadde hendt ting før, ja lenge før, som ein ikkje kunne koma seg laus ifrå! Det er som om ein må forsere ei brusande elv, der vatnet og isen har tatt bruene, der det berre finst ein løypestreng med ei korg, som ein må våga å setta seg i for å koma over til den andre sida.


Jeg oppdaget Edvard Hoem i fjor høst da jeg leste Slåttekar i himmelen. For meg som stort sett leser krim er jo ikke akkurat Edvard Hoem et naturlig valg, men fra første side i Slåttekar… var jeg trollbundet. Jeg har aldri lest vakrere språk enn det Hoem produserte i de tre bøkene om amerikafarerne. Jeg venter fortsatt på den siste boka i serien om Nesjefolket, og mens jeg venter passer det jo godt å lese noen andre bøker av samme forfatter.

Mors og fars historie er det, som tittelen antyder, livene til Hoems foreldre som skildres. Det meste av boka tar for seg foreldrenes liv før de giftet seg, og Hoem veksler på å fortelle om far og mor.

Forfatterens far, Knut Hoem jobbet som omreisende praktikant i Gudbrandsdalen. Stort sett gikk ferden på sykkel. Hoems mor vokste opp på en gård i den samme dalen. Under krigen blir moren gravid med en tysk soldat, og klarer ikke helt å se for seg hvordan livet som mor til en tyskerunge skal gå for seg. Redningen skal vise seg å være Hoemen, som han blir kalt, men å finne seg til rette på en helt ny plass skal vise seg å ikke være bare lett.

Catalyst: A Rogue One Novel

Catalyst omslag
James Luceno: Catalyst. E-bok, 352 sider. Del Rey, 2016.

In a hushed but serious tone, she said: “Galen, you know where these came from.”
“Mygeeto, perhaps,” Galen said, distracted and still fascinated by the colorless kyber. “Possibly Ilum or Christophsis.”
“Not their source world,” she said. “The size of them, the shape…” He finally turned to meet her wide-eyed gaze. “These could only have come from Jedi lightsabers.”


Star Wars-lesinga fortsetter. Denne gangen er det forhistorien til introen til den originale filmen. Altså – et dypere innblikk i historien om Galen Erso, faren til Jyn fra den siste filmen.

Boka begynner mot slutten av klonekrigen. Orson Krennic har ansvaret for supervåpenet til republikkens nye kampstasjon. Han vet at den eneste i galaksen som kan hjelpe ham med å utvikle våpenet er hans gamle skolekamerat, Galen Erso. Det er bare to problemer – Erso sitter fengslet på planeten Vallt etter at separatistene erobret planeten fra republikken. Dessuten er han pasifist og nekter å ha noe med våpen og det militære å gjøre.

Krennic setter i gang en redningsaksjon og får hentet Galen Erso, kona Lyra og nyfødte Jyn tilbake til Coruscant. Her blir Galen tilbudt jobb i en nystartet forskningsinstitusjon hvor jobben går ut på å forske på bruken av kyber-krystaller som energikilde, for å på sikt kunne brukes som en «uendelig» strømkilde til planeten. Det er i alle fall det som er salgspitchen fra Krennic. Erso setter i gang med forskningen, og Orson Krennic samler et team som bruker forskningen i forsøk på å utvikle den største superlaseren som galaksen noen gang har sett.

Gjennom boka blir vi kjent med flere viktige personer, ikke minst Galens kone Lyra. Hun er den første som fatter mistanke til Krennic, og gjør sitt for å få forskermannen sin til å se at «alt» bare er løgn og fanteri.

Norges uskrevne lover

Norges uskrevne lover omslag
Egil Aslak Aursand Hagerup: Norges uskrevne lover. Ebok, 151 sider. Kagge forlag, 2014.

§ 25.7Med mindre du flørter, skal du ikke kommentere kvinners kroppslige attributter.*

* Unntaket er hår på hodet, hvis du ser at de har gjort noe spesielt. Men ikke kommenter kvinnelig bartevekst – selv om de har gjort noe spesielt med den.


Jeg har aldri hørt om forfatteren av Norges uskrevne lover. Jeg har heller egentlig aldri hørt om boka. Det var kona som tilfeldigvis kom over tittelen og foreslå at dette var noe jeg sikkert burde lese.

Boka er, som tittelen antyder, de lovene som ikke står i den store, tjukke boka, men som vi uansett (mer eller mindre) følger i hverdagen.

Hagerup har samlet en rekke «lover» som han mener er selvfølgelige i samfunnet vårt. Disse blir presentert på lettfattelig og humoristisk vis gjennom 39 forskjellige kategorier, fra vennskap, kjærlighet og dating, til politikk, sport og golf. Jeg lo ganske godt av en del av disse lovene, ikke fordi de nødvendigvis er så morsomme, men fordi jeg kjenner meg igjen.

På bare 151 sider, er denne boka veldig mye lettere å komme gjennom enn den faktiske grunnloven. Lovene er også formulert på en lettlest og grei måte. Det hele blir litt som å bla gjennom Twitter-feeden (forutsatt at du følger de rette personene). Jeg leste boka fra perm til perm, men det kan godt hende at den også kan være grei å ha i bokhylla som lett tilgjengelig oppslagsverk når man lurer.

Illustrasjonene er gjort av Tegnehanne. Disse ser sikkert mye flottere ut i farger, men fungerer fint også i svart-hvitt på lesebrettet. Det eneste jeg stusser på nå, er tittelen – ettersom disse uskrevne lovene nå faktisk er skrevet ned.

Meyer Lansky: The Thinking Man’s Gangster

Meyer Lansky omslag
Robert Lacey: Meyer Lansky – The Thinking Man’s Gangster. E-bok, 457 sider. Apostrophe Books, 2016.

What, they had asked Meyer, did he do for a living? “Business,” he replied. “What kind of business?” came the question. “My business,” came his answer, and Lansky absolutely declined to elaborate further.


Mafia er spennende. GudfarenThe UntouchablesThe Sopranos, og ikke minst Boardwalk Empire. Dette er selvsagt ren fiksjon, men en plass må det jo komme fra.

Helt tilfeldig kom jeg over boka The Thinking Man’s Gangster som er en utrolig detaljert biografi om Meyer Lansky. I tv-serien Boardwalk Empire (som jeg ELSKER) er Meyer Lansky en del med sammen med Lucky Luciano, og det var derfor fristende å lese litt (mye) om Lanskys oppvekst i New York og hans klatring mot berømmelse og rikdom.

Forfatteren Robert Lacey gav egetlig ut boka tidlig på 90-tallet, men den er nå revidert og gitt ut på nytt. Gjennom nesten 500 sider følger vi Lansky fra han blir født i Grodno i Hviterussland, gjennom emigreringen til New York, hans storhetstid på Cuba og til etter hans død i Miami.

Boka tar for seg hele Lanskys liv i detalj, vi får også innblikk i mange av gangster-partnerne hans, kanskje spesielt Lucky Luciano. Boka er kjempeinteressant, men jeg merker at jeg sliter med å plassere alle navnene. Her nevnes både større og mindre gangstere, viktige og mindre viktige FBI-agenter, i tillegg til flere andre som det etter hvert blir vanskelig å plassere. Boka er kjøpt hos Amazon, og ble som vanlig lest på Kindle. For første gang har jeg også benyttet meg flittig av x-ray-funksjonen til Kindle. Det hjalp, og jeg tror ikke boka ville blitt like spennende hvis Lacey hadde utelatt mange av personene.

Knut i klasserommet: Leseprosjekt om Hamsuns oppvekst

Mappetekst 2: Fagartikkel om arbeid med lesing av sakprosa

Dette er den andre fagartikkelen jeg har skrevet i forbindelse med videreutdanningen i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.


Innledning

Å lese sakprosa kan gjøres på mange måter. Valg av lesestrategi når man gjennomgår en sakprosatekst i skolen kan være avgjørende for hva en elev husker etter å ha jobbet med teksten. Denne fagartikkelen tar for seg et undervisningsopplegg knyttet til første kapittel i Øystein Rottems biografi om Knut Hamsun, Guddommelig galskap (Rottem, 1998).

Gjennom artikkelen vil jeg skissere et undervisningsopplegg, og drøfte hvilke lese- og læringsstrategier som kan brukes til dette. Jeg vil også reflektere over utførelsen og resultatet av undervisningen, i tillegg til å innhente tilbakemeldinger fra elevene.

Fantastisk fantasy: Mio, min Mio

Mappetekst 1: Fagartikkel om skjønnlitteratur for barn og litteraturdidaktikk

Dette er ein av to fagartikler eg har skrive i forbindelse med videreutdanning i norsk på Høgskolen i Oslo og Akershus.


Innleiing

Denne fagartikkelen tar for seg boka Mio min Mio, og korleis ho kan arbeidast med i småskulen, nærare bestemt, i 3. og 4. årssteg. I fyrste del av artikkelen vil eg diskutere boka på eit generelt grunnlag ut i frå eit litteraturteoretisk perspektiv. Eg vil fokusere på dei viktigaste trekka ved denne type fantasy, korleis hovudpersonen reiser til ei fantasiverd og må kjempe mot vonde krefter. Eg skal også gjere greie for bruk av forteljarstemme i boka.

I andre del av artikkelen, skriv eg meir konkret om korleis boka kan brukast praktisk som ein del av undervisninga i norskfaget på småskulesteget. Her vil eg skissere eit undervisningsopplegg tilknytt felles lesestunder der klassen les boka i fellesskap.

Eg skal vere heilt ærleg og seie at ein av grunnane til at eg valde Mio, min Mio til denne oppgåva, er at eg sjølv er veldig glad i fantasylitteratur. Erfaring viser at ekte leseglede er smittsomt (Lillesvangstu, Tønnesen, & Dahll-Larssøn, 2014, s. 16). Derfor håpar og trur eg at mi entusiasme for sjangeren gjer det lettare for elevane å få positive forventningar til denne forteljinga, som eg meiner er ei veldig god ei.

Selfies

Hun hadde forbrutt seg mot Guds og menneskets strengeste lover og tatt liv, og likevel hadde hun aldri hatt det bedre enn i dette vidunderlige øyeblikket da Michelle Hansens gispende ansikt forsvant inn under bilen med en kraft som knuste kroppen hennes og slengte bilen en halvmeter opp i været.


Bøker i samme serie kan fort bli kjedelig. Bok nummer fire og fem i serien om Carl Mørck og Avdeling Q ble litt ensformige, men i bok seks og sju har det virkelig tatt seg opp igjen, og Selfies er etter min mening den aller beste i serien så langt.

Denne gangen er det ikke mindre enn fem drap som på ulike måter vikles inn i hverandre. Det er selvsagt opp til Avdeling Q å løse alle sammen, og å samle trådene og finne ut hvordan det hele henger i hop.

I motsetning til de forrige bøkene i serien, er det denne gangen ikke store hemmelighetskremmerier rundt hvem morderen er. Etter hendelsene i forrige bok, er Rose helt utenfor, og det er hennes psykiske lidelser som egentlig er drivkraften i historien.

Tørst

Tørst omslag
Jo Nesbø: Tørst. E-bok, 526 sider. Aschehoug, 2017.

Kanskje var det tanken, en glipp i konsentrasjonen, men i samme stund kjente Harry revolveren bevege seg under skosålen, og han skjønte at han uforvarende hadde lettet på presset.


Påske er jo (visstnok) krimtid. Ikke at jeg er så nøye på det, men det er vel ikke tilfeldig at den nye Harry Hole-boka kom ut rett før påske. Den første «voksenboka» jeg husker å ha lest, var Kakerlakkene, den andre boka om Harry Hole. Etter dette har jeg vært superfan av Nesbø, og har lest alt han har skrevet (bortsett fra Doktor Proktor-bøkene, de sparer jeg til to-åringen blir litt eldre). Nå har vi altså kommet til Harry Hole nummer 11.

Harry Hole er gift. Han jobber ikke lenger som etterforsker, men foreleser på Politihøgskolen. Han lever et helt vanlig og a4-lignende liv, og er, for første gang på 11 bøker, det man kan kalle for lykkelig. Dette kan selvsagt ikke vare.

Etter to drap hvor ofrene har blitt bitt i halsen og tappet for blod, peker hovedmistanken på Valentin Gjertsen, en av de få draps- og voldtekstmennene som Harry Hole ikke har greid å få plassert bak lås og slå. Det tar selvsagt ikke lang tid før Harry Hole er tilbake som etterforskningsleder/privatkonsulent i Voldsavsnittet

Som med alle Nesbøs bøker, flyter språket veldig flott i Tørst. Boka er skrevet i tredje person, og selv om det er Harry Hole som er hovedpersonen, flytter Nesbø fortellerperspektiv til både mange av bipersonene, og de forskjellige drapsofrene. Å få historien fortalt fra ofrenes perspektiv, øker spenningsnivået med tusenogén prosent. Tørst er egentlig ikke ei spesielt skummel bok, men jeg kan allikevel høre morderen puste meg i nakken.