Dark Lord: The Rise of Darth Vader

The Rise of Darth Vader omslag
James Luceno: The Rise of Darth Vader. E-bok, 336 sider. Del Rey, 2005.

Where Darth Sidious had gained everything, Vader had lost everything, including – for the moment, at least – the self-confidence and unbridled skill he had demonstrated as Anakin Skywalker.


Utforskingen av Star Wars expanded universe fortsetter. Nok en gang er det non-canon, og jammen er det ikke samme forfatter som sist, James Luceno. Til gjengjeld handler det denne gangen om personer som alle som har sett filmene har hørt om.

Klonekrigen er over, republikken har blitt et keiserrike. Palpatine troner på toppen og med seg har han den mystiske og fryktinngytende Darth Vader. Vader, på sin side, sliter med depressive tanker rundt den personen han har blitt, traumene han har gjennomgått og alt han måtte ofre som Anakin Skywalker for å bli Darth Vader.

Boka starter på slutten av klonekrigen. Fire jedier overlever Order 66 og må rømme planeten de er på fort som fy. Videre gjelder det å løse puslespillet om hva som skjedde. Hvorfor i alle dager bestemte Palpatine seg for å henrette samtlige jedier der ute? De bestemmer seg for å lete etter andre overlevende jedier. Jakten ender på Kashyyyk, hvor de plutselig står ansikt til ansikt med keiserens fryktede nestkommanderende.

Mange på det o store Internettet har reagert på «emo-tankene» til Darth Vader. Det ødelegger visstnok litt av den onde skurkens barske fremtoning. De onde skal være gjennomsyrede onde og endimensjonale. Jeg er uenig. Jeg synes det er supert å få se en annen og mer sårbar side av Darth Vader. Samtidig som Vader sliter med å tilpasse seg sin nye kropp med rustning, proteser og pustemaskin, må han fremstå som uovervinnelig og kjempeskummel mens han er «på jobb».

Star Wars: Darth Plagueis

Darth Plagueis cover
James Luceno: Darth Plagueis. E-bok, 498 sider. LucasBooks, 2012.

Palpatine stared at the floor, then genuflected, uttering, “It is my will to join my destiny forever with the Order of the Sith Lords.” Plagueis extended his left hand to touch him on the crown of the head. “Then it is done. From this day forward, the truth of you, now and forever more, will be Sidious.”


Jeg elsker alle Star Wars-filmene! Og jeg er veldig fascinert av hele Star Wars-universet. Men jeg har aldri lest noe annet om Star Wars enn en og annen artikkel på Wookieepedia. Mens vi venter på Rogue One og Episode VIII, har jeg derfor bestemt meg for å utforske litt av Star Wars expanded universe ved å lese ei bok eller to.

Etter litt research og listelaging og debattering med meg selv om hvorvidt det bare skal leses canon eller ikke, falt valget på ei non-canon-bok skrevet av den amerikanske forfatteren James Luceno. Jeg har lest boka på engelsk, lastet ned fra Amazon til Kindlen min.

Kort forklart er «Star Wars: Darth Plagueis» House of Cards i en galakse langt, langt borte. Som tittelen sier, forteller den historien om Darth Plagueis, men vi får også se Palpatine klatre høyere og høyre i senatet til Den Galaktiske Republikk.

Bokas prolog starter in medias res med Palpatine som akkurat har tatt livet av sin læremester, Darth Plagueis (her burde det kanskje vært en ørliten spoiler alert, men jeg vil tro at de som velger å lese denne boka er såpass inne i Star Wars-universet at de både er klar over at Darth Sidious er øverst på rangstigen av Sither i den originale trilogien, samt at de vet at det er tradisjon at Sithene dreper læremesteren sin når de mener at tiden er inne for det). I første kapittel tas vi tilbake til da Plagueis selv tok livet av sin læremester, Darth Tenebrous.

Det har vært stille på bloggfronten fra min side en veldig lenge. Jeg valgte å fjerne hele bloggen for en god stund siden, ettersom den ikke lenger ble oppdatert.

Men plutselig skjedde det to ting. Det ene var at jeg i et duppedittsykt øyeblikk gikk til anskaffelse av en Amazon Kindle fordi jeg hadde lyst til å bli flinkere til å lese skjønnlitteratur, men ikke ønsket å pakke med bøker (dessuten blir jo alltid lysten til å gjøre noe større når det kan gjøres fra en elektronisk duppeings).

Fasandreperne

Fasandreperne cover
Jussi Adler-Olsen: Fasandreperne. E-bok, 414 sider. Aschehoug, 2010.

Kriminalassistent-assistent! Gud bedre! Det var til å få magesår av. «Det ville nok være mer korrekt hvis du kalte deg visekriminalkommissærassistent, eller enda bedre visepolitikommissærassistent. Men vil du absolutt bruke den tittelen, så gjerne for meg. Bare du sier det ekstremt tydelig, forstår du det?


Bok nummer to i serien om Carl Mørck er bedre enn forgjengeren på alle måter! Jussi Adler-Olsen skriver en historie som er mer spennende, med en enda mer gretten Carl Mørck og en enda morsommere og, om mulig, enda mer bedagelig, Assad.

En dag ligger det en konvolutt med detaljer om et allerede oppklart drap på Carl Mørcks kontor. Mannen som sitter fengslet har selv tilstått drapet. Allikevel mener Carl at det er noe som skurrer, og etter hvert som han og Assad setter i gang med å sjekke gamle spor på nytt, finner de at teamet som etterforsket saken den gangen manglet flere viktige detaljer i rapportene sine.

De finner raskt ut at denne ene drapssaken henger tett sammen med lignende drap og overfall fra samme tid, og mistanker faller fort mot en gruppe velstående samfunnstopper som var elever ved en kostskole den gitte tiden. Selv om det ikke er gitt nøyaktig hvem som er morderen fra første stund, skjønner man i alle fall fort at det dreier seg om denne gruppen personer.

Kvinnen i buret

Kvinnen i buret
Jussi Adler-Olsen: Kvinnen i buret. E-bok, 398 sider. Aschehoug, 2009.

Det er nok av tid, minst tyve år til pensjonen, tenkte han og la et par edderkoppkabaler til.


Kona mente at det var på tide at jeg utvidet horisonten når det gjelder skandinavisk krim. «Det er faktisk flere forfattere enn Jo Nesbø som kan skrive om slitne politietterforskere med ustabile kjærlighetsforhold og stadige trusler om å miste jobben,» sa hun. Jeg fikk beskjed om å innvie det nye lesebrettet med første bok i serien om Avdeling Q, skrevet av danske Jussi Adler-Olsen.

Carl Mørck er politimannen som kommer tilbake på jobb fra en sykemelding etter en skyteepisode som drepte en kollega og lammet en annen. Deprimert, og egentlig uten et ønske om å yte en særlig god jobb, blir Mørck plassert i kjelleren i den nyopprettede Avdeling Q. Her går jobben ut på å lese gjennom gamle, uoppklarte saker, uten at drapssjefen har veldig store forhåpninger om at det skal komme frem noe nytt av den grunn.

Her tar selvsagt drapssjefen grundig feil. Mørck setter, noe motvillig, i gang med å etterforske en sak om en politiker som forsvant sporløst for noen år siden. Godt hjulpet av sin assistent, Assad, får Carl etter hvert motivasjonen tilbake og løser, som seg hør og bør saken til slutt.