Tordivelen flyr i skumringen

Tordivelen flyr i skumringen omslag
Maria Gripe: Tordivelen flyr i skumringen. E-bok, 392 sider. Aschehoug, 2014 (orig. 1978).

Ja, her står vi nå andektige foran en slitt blå dør og vi vet ikke hvor den fører. Døren bærer spor etter menneskehender. Låsen er treg. Vi hører hvordan den knirker. Den vil ikke gi etter, den er gammel og rusten. Døren vil ikke opp. Og her, foran denne forseglede blå døren, slås vi unektelig av tanken: Hvem var det som sist gikk gjennom denne døren? Hvem låste den sist? Hva skjuler seg bak den?


Nok en «tvungen» bok i forbindelse med norskutdanningen. Denne gangen er det en crossover mellom krim, mystikk og fantasy skrevet for ungdom.

Tre svenske ungdommer, Jonas, Annika og David har tatt på seg ansvaret for å vanne blomstene i Selander-gården en sommer. En av plantene snur seg ikke mot solen, men mot en krukke hvor ungdommene finner en nøkkel. Videre peker planten mot trappa, og de blir ledet opp på loftet (hvor de har fått streng beskjed om å ikke være).

På loftet finner de en rekke brev, som etter hvert viser seg å være en kjærlighetshistorie mellom et ungt par på 1700-tallet. Gjennom å lese brevene, får ungdommene også vite at det en gang har vært en egyptisk statue i huset, og går i gang med å løse mysteriet om hvor denne ble av.

På denne bloggen ligger boka under sjangeren fantasy. Det er nemlig en rekke overnaturlige trekk i boka. Grunnen til at de finner brevene er at en tordivel kommer flyvende og setter seg fast mellom gulvplankene der brevene er gjemt. I tillegg ringer huseieren alltid når ungdommene er i huset, som om hun vet når de er der. Hun setter i gang et parti sjakk med David, som de spiller per telefon. Stillingen når partiet avsluttes, skal også vise seg å spille en stor rolle når mysteriet skal løses.

Boka er en ungdomsroman fra 1978, basert på et hørespill. Selv om den begynner å dra på årene, er dette absolutt ei bok som kan fungere som påskekrim også i år, 40 år senere. Etter å ha lest en del krim, var jeg helt sikker på at det skulle vise seg at det var en av hjelperne som hadde røvet statuen. Her viste det seg (dessverre?) at jeg tok skammelig feil.

Boka er litt treg i begynnelsen, men tar seg kraftig opp etter hvert. I stedet for å komme med lange skildringer av hvordan rommene i huset ser ut, lar forfatteren den ene av ungdommene ta seg av dette. Jonas, som han heter, øver seg på å bli reporter, og tar opp alt de driver med på båndopptakeren sin. Noen av de beste dialogene i boka er Jonas som skildrer og forklarer på bånd, og søsteren Annika som blir irritert fordi kjeften hans går i ett.

Ellers kan hørespillet absolutt anbefales. Dette ligger ute på NRKs sider.

1 kommentar

Tanker om dette?