Rangering: ★★★★★ – Side 2

Slåttekar i himmelen

Ola gjekk etter systrene ut, og så gav han seg til å følgje dei det første stykket, enda Sara kom ut på trappa og ropte etter han og ville ha greie på kvar han hadde tenkt seg. – Til sommarfjøset! sa Ola, han skulle berre hente eit reip. – Reip har du nok av her heime! sa Sara. Men dette var det finaste, ropte Ola, så dette reipet ville han henge seg i.

Etter ganske mye krim følte jeg at det var på tide å prøve noe helt nytt. Edvard Hoem er, for meg, en helt fremmed forfatter. Det eneste jeg visste om han før jeg begynte på boka Slåttekar i himmelen, var at han skrev på nynorsk, og at han visstnok skriver veldig bra. Etter å ha blitt kjent med Nesje, Serianna, Gjertine og de andre slektningene i romanen, kan jeg si meg veldig enig. Dette er uten tvil en av de beste bøkene jeg noen gang har lest.

I denne boka skildrer Hoem oldefaren sin, Knut Hansen Nesje, som bodde på Reknes utenfor Molde på slutten av 1800-tallet. Alle personene vi møter i historien er basert på virkelige personer i Nesjes slekt, men forfatteren sier selv at han har diktet opp det meste rundt dem.

I 1874 er Nesje enkemann og bor sammen med sønnen sin, Hans, i et lite hus som han har satt opp på bygslet jord. En dag møter han Serianna, hun som skal bli forfatterens oldemor.

Gjennom boka får vi følge Nesje og familien hans. Vi får et nøye innblikk i det harde livet i Norge på denne tida, og jeg som leser føler Nesjes bekymringer på kroppen. Selv om det er hardt arbeid fra morgen til kveld, er det ikke gitt at man har nok til å brødfø familien gjennom de harde vintrene.

Fortsett å lese

Håndbok i husstell for leiemordere

Jeg tar av meg frakken, hatten og skjerfet og gir meg i kast med å tømme askebegre og plukke opp klær. Tre kvarter senere ser leiligheten ut som om den kunne ha blitt fotografert til Håndbok i husstell for leiemordere. Jeg har nettopp sunket ned i en lenestol, den som vender mot kjøkkenet og inngangsdøra, da Gunholder stiger inn. Jeg skynder meg å trekke inn magen.

Endelig en ny forfatter. Til og med en jeg aldri før har hørt om. For aller første gang har jeg kommet over ei bok som jeg fikk lyst til å lese helt av meg selv. Jeg har aldri før hørt om forfatteren Hallgrímur Helgason. Men da jeg tilfeldigvis kom over tittelen på Internett, ble jeg nysgjerrig. Jeg søkte opp et par omtaler av boka og bestemte meg ganske fort for at denne måtte legges i leselista.

Den kroatiske leiemorderen Tomislav Boksic, eller Toxic, som han blir kalt, jobber for den kroatiske mafiaen i New York. Men etter å ha drept en FBI-agent må han flykte fra landet i full fart. Tilfeldighetene gjør at han havner på Island, hvor han søker tilflukt hos en prestefamilie mens han utgjør seg for å være predikant fra USA. Etterhvert som tiden går, blir han mer og mer glad i sin nye tilværelse på den kalde øya. Han innleder et forhold prestedatteren, og venter til og med barn med henne. Men så banker selvsagt fortiden på døra …

Jeg har plassert boka under sjangeren krim, selv om jeg er noe usikker på om det er passende. Det kriminelle er jo omtrent unnagjort før handlingen i boka starter, og hovedplotet i boka kan like gjerne sies å være religion og frelse, dog sett med et skråblikk fra en profesjonell drapsmanns perspektiv.

Fortsett å lese

Flaskepost fra P

«Hjelperen din og Samir Ghazi har vært i slåsskamp på stasjonen her nå nettopp. Hadde vi ikke vært politiet, måtte vi ha ringt 112. Kan du vennligst innfinne deg her så fort som mulig og fjerne den lille satans gnomen.»

Som om det ikke var nok med å være flink til å prioritere å lese bøker, hadde jeg også planer om å utvide horisonten både når det gjelder forfattere og sjangre. Jeg har fortsatt planer om det, selv om det foreløpig bare er to forfattere (og to sjangre) som er representer på denne bloggen.

Det er jo fort gjort å bli litt hekta når det som leses er skikkelig spennende. Derfor dras jeg fort tilbake til Jussi Adler-Olsen og hans krimfortellinger med Carl Mørck og Hafez el-Assad.

En flaskepost skrevet i blod, blir funnet av en fisker utenfor Skottland. Britiske ekspertene mener at det lille de klarer å tyde av språket må være dansk, og brevet havner derfor i Avdeling Qs kontorer.

Carl Mørck og Assad setter i gang med å løse saken. De samler spor etter spor og avdekker puslespillet bit for bit. Til slutt, når de siste brikkene er på plass, kommer de til unnsetning i såkalt grevens tid. Uten en stor spoiler alert, kan jeg avsløre at det går bra til slutt. Jeg hadde heller ikke ventet noe annet, dette er helt ordinær krim.

Fortsett å lese

Star Wars: Darth Plagueis

Darth Plagueis cover — James Luceno: Darth Plagueis. E-bok, 498 sider. LucasBooks, 2012.

Palpatine stared at the floor, then genuflected, uttering, “It is my will to join my destiny forever with the Order of the Sith Lords.” Plagueis extended his left hand to touch him on the crown of the head. “Then it is done. From this day forward, the truth of you, now and forever more, will be Sidious.”

Jeg elsker alle Star Wars-filmene! Og jeg er veldig fascinert av hele Star Wars-universet. Men jeg har aldri lest noe annet om Star Wars enn en og annen artikkel på Wookieepedia. Mens vi venter på Rogue One og Episode VIII, har jeg derfor bestemt meg for å utforske litt av Star Wars expanded universe ved å lese ei bok eller to.

Etter litt research og listelaging og debattering med meg selv om hvorvidt det bare skal leses canon eller ikke, falt valget på ei non-canon-bok skrevet av den amerikanske forfatteren James Luceno. Jeg har lest boka på engelsk, lastet ned fra Amazon til Kindlen min.

Kort forklart er «Star Wars: Darth Plagueis» House of Cards i en galakse langt, langt borte. Som tittelen sier, forteller den historien om Darth Plagueis, men vi får også se Palpatine klatre høyere og høyre i senatet til Den Galaktiske Republikk.

Bokas prolog starter in medias res med Palpatine som akkurat har tatt livet av sin læremester, Darth Plagueis (her burde det kanskje vært en ørliten spoiler alert, men jeg vil tro at de som velger å lese denne boka er såpass inne i Star Wars-universet at de både er klar over at Darth Sidious er øverst på rangstigen av Sither i den originale trilogien, samt at de vet at det er tradisjon at Sithene dreper læremesteren sin når de mener at tiden er inne for det). I første kapittel tas vi tilbake til da Plagueis selv tok livet av sin læremester, Darth Tenebrous.

Fortsett å lese