Og da sa rektor at Elsa tross alt måtte ta på seg litt av skylden fordi hun faktisk hadde «provosert» gutten, og da måtte man faktisk forstå at gutten hadde hatt «problemer med å beherske seg». Og det var da mormor prøvde å kaste globusen på rektor, men mamma klarte å få tak i mormors arm i siste liten, slik at vinkelen ble feil, og globusen traff rektors datamaskin i stedet og knuste skjermen. «JEG BLE PROVOSERT, SÅ JEG KUNNE IKKE BEHERSKE MEG!» brølte mormor til rektor da mamma halte henne ut i korridoren. Mormor var ganske vanskelig å ha med å gjøre når hun ble provosert. Kan man si.
Koronarestriksjonene har ikke bare vært negative. Midt i karantener, stengte skoler og hjemmekontor, ble kona invitert på digitalt bokbad sammen med noen kjente, og noen helt ukjente. Alle deltakerne ble bedt om å presentere hver sin bok, og så hadde de en diskusjon rundt bøkene. En av disse helt ukjente deltakerne anbefalte Fredrik Backmans Mormor hilser og sier unnskyld, og når bokbadet var over var kona ikke sen med å anbefale denne boka til meg.
Mormor hilser og sier unnskyld er skrevet fra hovedpersonen Elsas perspektiv. Elsa er sju år, snart åtte, og er et ganske annerledes barn. Hun er en mentalt velutviklet bedreviter som slår opp alt hun lurer på på Wikipedia, men mangler kanskje noen sosiale antenner. Dette gjør at hun ikke har det så greit på skolen, og hun har heller ingen venner. Men hun har en mormor. En mormor som er klin kokos, og gjør alle rundt henne helt gale. Men mormor er Elsas beste venn, som alltid passer på henne. Det er mormor som tar Elsa med til eventyrlandet Miamas når ting er vanskelig i den virkelige verden. Det er mormor som tar Elsas parti når ingen andre gjør det. Og det er mormor som ligger på sykehuset og er dødssyk av kreft.