Hvorfor var dette så vanskelig? Han så jo ikke engang ansiktet til personen i stolen, for alt han visste, var det ingen der, det var bare en hatt. «Det er bare en hatt,» hvisket en hes stemme i øret hans. «Men det du kjenner mot bakhodet ditt, er en helt ekte pistol.
Det er noe med Jo Nesbø og Harry Hole. Av alle bøker jeg leser er det akkurat disse som går ned på høykant. Sånn er det også med bok 12 i serien.
Premisset er enkelt: Harry har havnet på fylla igjen. Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben som foreleser på Politihøgskolen, men har har så vidt klart å berge jobben i politiet. Her blir han satt til å jobbe med saker uten stor betydning. Dette skal snart endre seg, for ikke langt ut i boka bryter helvete løs. Slik som det alltid gjør for Harry Hole.
Jo Nesbø: Tørst. E-bok, 526 sider. Aschehoug, 2017.
Kanskje var det tanken, en glipp i konsentrasjonen, men i samme stund kjente Harry revolveren bevege seg under skosålen, og han skjønte at han uforvarende hadde lettet på presset.
Påske er jo (visstnok) krimtid. Ikke at jeg er så nøye på det, men det er vel ikke tilfeldig at den nye Harry Hole-boka kom ut rett før påske. Den første «voksenboka» jeg husker å ha lest, var Kakerlakkene, den andre boka om Harry Hole. Etter dette har jeg vært superfan av Nesbø, og har lest alt han har skrevet (bortsett fra Doktor Proktor-bøkene, de sparer jeg til to-åringen blir litt eldre). Nå har vi altså kommet til Harry Hole nummer 11.
Harry Hole er gift. Han jobber ikke lenger som etterforsker, men foreleser på Politihøgskolen. Han lever et helt vanlig og a4-lignende liv, og er, for første gang på 11 bøker, det man kan kalle for lykkelig. Dette kan selvsagt ikke vare.
Etter to drap hvor ofrene har blitt bitt i halsen og tappet for blod, peker hovedmistanken på Valentin Gjertsen, en av de få draps- og voldtekstmennene som Harry Hole ikke har greid å få plassert bak lås og slå. Det tar selvsagt ikke lang tid før Harry Hole er tilbake som etterforskningsleder/privatkonsulent i Voldsavsnittet
Som med alle Nesbøs bøker, flyter språket veldig flott i Tørst. Boka er skrevet i tredje person, og selv om det er Harry Hole som er hovedpersonen, flytter Nesbø fortellerperspektiv til både mange av bipersonene, og de forskjellige drapsofrene. Å få historien fortalt fra ofrenes perspektiv, øker spenningsnivået med tusenogén prosent. Tørst er egentlig ikke ei spesielt skummel bok, men jeg kan allikevel høre morderen puste meg i nakken.
Jo Nesbø: Mer blod. E-bok, 236 sider. Aschehoug, 2015.
Jeg regna vel med at det ville bli traumatisk for en guttunge som hadde bestefarens ateisme som barnetro. Jeg trodde ikke på et liv etter døden, men jeg trodde på en død etter livet.
Jo Nesbø har lenge vært en av mine favorittforfattere. Den første «voksen-boka» jeg leste var Nesbøs andre bok, Kakerlakkene. Etter denne var jeg frelst. Siden har jeg lest alle Nesbøs bøker, bortsett fra Doktor Proktor-bøkene. De skal jeg forresten vente med til Kiddus blir litt eldre og vi kan kose oss med dem sammen.
Harry Hole er en bra fyr, det er ikke tvil om det, men jeg har også likt de andre bøkene til Jo Nesbø. Hodejegerne var en super actionfortelling, mens Sønnen var en spennende thriller. Ingen av disse er i nærheten av å være like innviklet som Harry Hole-bøkene, men det er heller ikke meningen. Nesbøs forrige bok, Blod på snø, var for så vidt også ei fin bok, selv om jeg kanskje ikke syntes den var helt på høyden med de andre «ikke Harry Hole»-bøkene til Nesbø. Nå er han heldigvis tilbake med en fortryllende thriller satt i ei lita bygd i Finnmark.
