– Vi tar den med oss, sa Sniff. – Men nå vil jeg hjem. Magen min skriker på kaffe. Gjør deres?
– Gjett om! sa Mummitrollet og Snusmumrikken med innlevelse. Slik var det de fant Trollmannens hatt og tok den med seg hjem, uten å ha en anelse om at de dermed gjorde Mummidalen til tumleplass for trolldom og alle slags merkelige ting.
I forbindelse med norskstudiene mine ble jeg «tvunget» til å lese denne boka. Vi skal lage et undervisningsopplegg rundt Trollmannens hatt, og det er vanskelig å gjøre uten å ha lest den. Jeg har selvsagt sett Mummitrollet på barne-TV, og kona har et lidenskapelig forhold (og en horribel samlemani) til Mummiuniverset. Jeg har allikevel aldri lest noen av bøkene om Mummitrollet, men har hørt (av hun med lidenskapelig forhold og samlemani) at samtlige bøker skal være helt fantastiske.
Som tittelen sier, handler dette om Trollmannens hatt. Mummitrollet, Snusmumrikken og Sniff finner den på en fjellknaus tidlig på våren, og boka strekker seg gjennom sommeren og helt til det nærmer seg vinter igjen.
Hele boka hører sammen, men de syv kapitlene kan nesten like gjerne ses på som enkelthistorier. Etter hvert kapittel føles alt ganske avsluttet, og man slipper cliffhangere som skal føre deg videre.