Eksamen i Norsk 2, kompetanse for kvalitet

Dette er eksamensoppgaven min skrevet i forbindelse med videreutdanningen i norsk ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Innholdsfortegnelse

Innledning
Handlingsforløp og spenningsoppbygging
Sjangertrekk
Et par tolkendende avsnitt
Rune og Brune – en barnlig figur?
Avslutning
Referanser

---

Innledning

Barnelitteratur er et spennende tema. Hvordan skriver man for barn? Hva er barnelitteratur? Passer barnelitteratur bare for barn, eller kan bøker som Brune også nytes av voksne lesere?

I denne oppgaven skal jeg gi en analyse og tolkning av Håkon Øverås og Øyvind Torseters Brune. Jeg vil gi kort gjengi handlingsforløpet, før jeg går over til å diskutere sjangertrekk ved boka. Underveis vil jeg kommentere illustrasjonene av Øyvind Torseter, og hvordan disse henger sammen med teksten. Til slutt vil jeg drøfte i hvilken grad fremstillingen av bokas hovedperson er tilpasset barneleseren.

Handlingsforløp og spenningsoppbygging

Brune handler om gutten Rune. For et halvt år siden flyttet familien hans ut på landet for å kunne være mer sammen med Runes bestefar. Dessverre ble bestefaren syk, og boka starter med å fortelle om bestefarens død:

Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei (Øverås & Torseter, 2013).

Hjemme hos tante Ranveig finner Rune en bøtte brun maling som han spør tanten om å få. Malingen skal brukes til å male ei trehytte som Rune og kompisen Atle holder på å snekre. Dagen etter går Rune forbi hytta. Der ser han at tre eldre gutter holder på å ramponere hytta som Rune og Atle har bygget.

Arbeidskrav 1: Analyse av, og undervisningsopplegg rundt, boka Når det regnar i Afrika

Dette er en fagartikkel skrevet i forbindelse med videreutdanningen i norsk ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Innholdsfortegnelse

Innledning
Hoveddel
Når elever skriver sakprosa
Sakprosaskriving og Kunnskapsløftet
Avslutning
Referanser

---

Innledning

I denne oppgaven skal jeg gi en analyse av Erna Oslands Når det regnar i Afrika (Osland, 2015) med vekt på spesifikke sjangertrekk for barns sakprosa. Deretter skal jeg skissere et undervisningsopplegg hvor jeg bruker kapitlet om regn som modelltekst for elevenes egen sakprosaskriving.

I skolen brukes fagtekster «hele tiden», men som oftest er det en del av ei lærebok. Å bruke ei frittstående sakprosabok for barn som en del av undervisningen er nytt for meg. Samtidig er det veldig spennende å planlegge skriveoppgaver som ikke bare tar utgangspunkt i å skrive fortellinger.

Gjennom oppgaven støtter jeg meg til forskjellig litteratur, men det er særlig kapitlet Fagbøker for barn i Birkeland & Mjørs Barnelitteratur (Birkeland & Mjør, 2012, ss. 115-134) som gjorde at jeg kom ordentlig i gang med oppgaven.

Hoveddel

Erna Oslands Når det regnar i Afrika er ei fagbok som handler om vær og værendringer. Boka er delt opp i to deler, Vêr! og Kven tok regnet til mormor?. I den første delen forteller Osland om regn, skyer, vind og sol. Denne delen inneholder også ei skjønnlitterær fortelling om gutten Styrk. Den andre delen tar for seg klimaendringer.

Her gjengir jeg kort et handlingsreferat av den skjønnlitterære biten: Styrk våkner av at det regner på soverommet hans. Det viser seg at belegget som Styrk og far hadde festet på taket er ødelagt, så nå blir det opp til Styrk og mor å få det fikset. Far er nemlig i Senegal og hjelper mormor med å bygge et vanningsanlegg til åkeren. Styrk og moren hans skulle ønske at regnet heller kunnet flyttet seg til Afrika. Mens vinden uler og blåser, kommer Styrk seg opp på taket og får tettet det. Når han er ferdig kommer sola frem, og far ringer fra Senegal og forteller at det endelig har kommet regn, og at nå kan han komme hjem.

Mappetekst 2: Fagartikkel om arbeid med lesing av sakprosa

Dette er den andre fagartikkelen jeg har skrevet i forbindelse med videreutdanningen i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

---

Innledning

Å lese sakprosa kan gjøres på mange måter. Valg av lesestrategi når man gjennomgår en sakprosatekst i skolen kan være avgjørende for hva en elev husker etter å ha jobbet med teksten. Denne fagartikkelen tar for seg et undervisningsopplegg knyttet til første kapittel i Øystein Rottems biografi om Knut Hamsun, Guddommelig galskap (Rottem, 1998).

Gjennom artikkelen vil jeg skissere et undervisningsopplegg, og drøfte hvilke lese- og læringsstrategier som kan brukes til dette. Jeg vil også reflektere over utførelsen og resultatet av undervisningen, i tillegg til å innhente tilbakemeldinger fra elevene.

Mappetekst 1: Fagartikkel om skjønnlitteratur for barn og litteraturdidaktikk

Dette er ein av to fagartikler eg har skrive i forbindelse med videreutdanning i norsk på Høgskolen i Oslo og Akershus.

---

Innleiing

Denne fagartikkelen tar for seg boka Mio min Mio, og korleis ho kan arbeidast med i småskulen, nærare bestemt, i 3. og 4. årssteg. I fyrste del av artikkelen vil eg diskutere boka på eit generelt grunnlag ut i frå eit litteraturteoretisk perspektiv. Eg vil fokusere på dei viktigaste trekka ved denne type fantasy, korleis hovudpersonen reiser til ei fantasiverd og må kjempe mot vonde krefter. Eg skal også gjere greie for bruk av forteljarstemme i boka.

I andre del av artikkelen, skriv eg meir konkret om korleis boka kan brukast praktisk som ein del av undervisninga i norskfaget på småskulesteget. Her vil eg skissere eit undervisningsopplegg tilknytt felles lesestunder der klassen les boka i fellesskap.

Eg skal vere heilt ærleg og seie at ein av grunnane til at eg valde Mio, min Mio til denne oppgåva, er at eg sjølv er veldig glad i fantasylitteratur. Erfaring viser at ekte leseglede er smittsomt (Lillesvangstu, Tønnesen, & Dahll-Larssøn, 2014, s. 16). Derfor håpar og trur eg at mi entusiasme for sjangeren gjer det lettare for elevane å få positive forventningar til denne forteljinga, som eg meiner er ei veldig god ei.