Mappetekst 2: Fagartikkel om arbeid med lesing av sakprosa
Dette er den andre fagartikkelen jeg har skrevet i forbindelse med videreutdanningen i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Innledning
Å lese sakprosa kan gjøres på mange måter. Valg av lesestrategi når man gjennomgår en sakprosatekst i skolen kan være avgjørende for hva en elev husker etter å ha jobbet med teksten. Denne fagartikkelen tar for seg et undervisningsopplegg knyttet til første kapittel i Øystein Rottems biografi om Knut Hamsun, Guddommelig galskap (Rottem, 1998).
Gjennom artikkelen vil jeg skissere et undervisningsopplegg, og drøfte hvilke lese- og læringsstrategier som kan brukes til dette. Jeg vil også reflektere over utførelsen og resultatet av undervisningen, i tillegg til å innhente tilbakemeldinger fra elevene.
Hoveddel
Jeg er ansatt som lærer i Hamarøy kommune. Dette er kommunen hvor Knut Hamsun vokste opp, og hvor han også bodde en del av sine voksne år. Etter å ha bestemt meg for å jobbe med biografi i denne oppgaven, ble det derfor lett å velge forfatter.
Elevene som skal jobbe med dette opplegget går i 6. og 7. trinn på en fådelt skole, og har norsktimene sine sammen. De har noe kjennskap til Hamsun fra før, og har lest utdrag fra bøkene Pan og Markens grøde. Biografien jeg har funnet frem, er skrevet med tanke på unge lesere. Språket er stort sett enkelt, men elevene vil nok støte på en del ord som de ikke har kjennskap til. Boka veksler mellom rene faktaopplysninger og avsnitt der forfatteren velger å skrive mye mer billedlig, som om det skulle vært skjønnlitteratur. Å veksle mellom disse to måtene å skrive på, kan være med på å gjøre teksten mer underholdende for elevene. Det er for øvrig også typisk for en biografi at den inneholder elementer av dikting og fiksjon (Birkeland & Mjør, 2012, s. 118). Dette er en relativt omfattende biografi som tar for seg hele Knut Hamsuns liv. Biografien er på 149 sider, og å lage et undervisningsopplegg som bruker hele boka vil ta veldig lang tid. Ettersom elevene allerede har litt kunnskap om Hamsun, har jeg valgt å fokusere på det første kapitlet i boka. Dette tar for seg Knut Hamsuns oppvekst i Hamarøy, og begynnelsen på hans forfatterskap frem til han fyller 20 år.
Den aktuelle klassen består av åtte elever. På forhånd er elevgruppa delt i to, slik at de kan jobbe i grupper på fire. Elevene får utdelt hver sin oppgavetekst og hver sin kopi av biografiens første kapittel (se vedlegg 1). Selv om jeg har valgt ut bare ett kapittel, er det fortsatt snakk om 13 sider med tekst. Jeg vet at det tar tid å arbeide med tekster, og jeg mener at det er viktigere å ta den tiden man trenger enn å stresse med å bli ferdig og risikere at kunnskapen ikke når inn til elevene. Jeg har derfor valgt å bruke tre skoletimer på dette opplegget – én time mandag, én time tirsdag og første del av en dobbeltime på torsdag. 6. og 7. trinn har til sammen åtte norsktimer i uke, men tre av disse er fellestimer med 5. trinn. Jeg bruker med andre ord tre av fem timer på dette opplegget. De to siste timene skal vi i utgangspunktet gjøre andre ting, men hvis det viser seg at jeg har feilberegnet tidsbruken har vi mulighet til å bruke mer tid på opplegget om Knut Hamsun i stedet.
Ved å gjennomføre dette undervisningsopplegget, vil vi være innom følgende mål Læreplan i norsk:
- lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten
- referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst(Utdanningsdirektoratet, 2013)
På arbeidsplanen til elevene har jeg brutt disse målene ned til tre mer konkrete mål for akkurat dette opplegget (se vedlegg 1):
Mål: Når du er ferdig med planen skal du
- Vite når og hvor Knut Hamsun ble født
- Kunne fortelle (ved hjelp av VØL-skjema eller tankekart) om Knut Hamsuns oppvekst frem til fylte 20 år
- Kunne skrive ei fantasifortelling som passer til sakprosateksten vi har lest
Å bryte ned målene slik gjør det lettere for elevene å skjønne hva de faktisk skal få ut av et opplegg som dette (Slemmen, 2015, s. 92).
Undervisningsopplegget slik det er planlagt
Oppgaveteksten består av 7 oppgaver (se vedlegg 1). Mellom oppgavene vil vi bruke en del tid til muntlige oppsummeringer og gjennomganger i plenum. Dette står ikke planen, men elevene vil få tydelig beskjed om hva de skal gjøre og når de skal gjøre det. Det skal også nevnes at elevene er vant til å jobbe med slike arbeidsplaner, men at de vanligvis jobber med forskjellige emner i 6. og 7. trinn. Når det gjelder tidsbruk, beregner jeg at elevene rekker å gjøre oppgave 1, 2 og 3 den første timen mandag. Norsktimen mandag er den første timen i uka, og jeg vet at det tar en del tid før vi kommer i gang med selve arbeidet. Jeg ønsker også å ha god nok tid til å introdusere opplegget slik at jeg er sikker på at alle elevene vet hva de skal gjøre.
Før vi setter i gang med å lese teksten om Knut Hamsun, diskuterer elevene hva de kan om Knut Hamsun fra før. Oppgave 2 handler om å bli bevisst på hva læringsstrategier er. Elevene har jobbet med dette tidligere, og repeterer det med jevne mellomrom. Allikevel kan det være greit å ha mulighet til å gå tilbake til kapittelet om læringsstrategier i norskboka. Elevene bruker norskverket Zeppelin, hvor det første kapitlet i både 6.- og 7.-trinnsboka har fokus på læringsstrategier (Holm & Løkken, 2007) (Holm, Løkken, & Bjørkvold, 2008). Etter oppgave 3 oppsummerer og diskuterer vi i plenum. Hva har gruppene på V-en og Ø-en i skjemaet sitt? Ønsker begge gruppene å lære det samme, eller har de ulike tanker og idéer i Ø-en på skjemaet?
I oppgave 5 skal elevene lage tankekart. Tankekart er en organiseringsstrategi som mine elever ofte velger å bruke, det gir en visuell fremstilling av innholdet, og hjelper elevene til å sortere forskjellige deler av teksten (Anmarkrud & Refsahl, 2010, s. 23). Etter å ha gjennomført oppgave 6, er det igjen tid for å oppsummere. Elevene fyller ut L-en i VØL-skjemaet, og så diskuterer vi hva vi har fått ut av å lese dette kapitlet.
Jeg har valgt å velge ut to læringsstrategier til dette undervisningsopplegget, VØL-skjema og tankekart. Ideelt sett burde kanskje elevene selv få velge læringsstrategier, men dette er noe som krever mye trening. Anmarkrud og Refsahl lister opp fire nivåer innenfor lesestrategier:
- Ser og kopierer
- Gjør sammen
- Arbeider selvstendig med hjelp og støtte
- Bruker flere lesestrategier selvstendig(Anmarkrud & Refsahl, 2010, s. 29)
Etter hvert som vi får jobbet mer med lesestrategier vil elevene komme til nivå 3 og 4, men de er ikke der ennå. Jeg valgte derfor å velge ut to strategier som jeg vet at elevene har kjennskap til, og som jeg mener vil fungere bra til dette undervisningsopplegget.
Undervisningsopplegget slik det ble gjennomført
Undervisningopplegget ble gjennomført omtrent slik det var planlagt. Elevene var ivrige og jobbet godt. På forhånd hadde jeg planlagt at vi skulle ha en felles oppsummering etter oppgave 3, men fordi de to gruppene jobbet i såpass forskjellig tempo passet det bedre å sette seg ned sammen med hver enkelt gruppe og diskutere og oppsummere med gruppa.
Mandag var det to elever som var borte. Det tok derfor litt tid å komme videre på tirsdag, ettersom disse trengte å få en innføring i hva vi jobbet med.
Jeg valgte også å endre litt på oppgave 4. I stedet for å lese hver for seg, leste elevene høyt i gruppa. De leste hvert sitt avsnitt, og de som ikke leste noterte vanskelige ord. Deretter diskuterte de hvilke ord som var vanskelige (det var ganske mange) og hva de betydde. Forskning viser at det ikke skal mange ukjente ord til før meningen i teksten faller bort (Ulland, Palm, & Andreassen, 2014, s. 115). Da er det viktig at elevene har noen enkle strategier på plass for å finne ut hva de vanskelige ordene betyr (Ulland, Palm, & Andreassen, 2014, s. 127). I mangel av oppslagsverk, måtte læreren forklare de ordene som elevene ikke kunne hjelpe hverandre med.
Å lage tankekart, viste seg å være vanskelig. Den ene gruppa var usikre på hvordan de skulle organisere tankekartet, og brukte en del tid på dette. De ble allikevel ferdige med oppgaven, men rakk ikke å starte på oppgave 6 i løpet av den tiden jeg hadde planlagt å bruke.
Vi brukte derfor hele dobbeltimen torsdag slik at begge gruppene ble ferdige med oppgave 6. Oppgave 7 valgte jeg å utsette til over påske.
Undervisningsopplegget i etterkant
Som nevnt tidligere, gjorde vi ingen felles oppsummering i plenum etter oppgave 3, ettersom gruppene ikke ble ferdige samtidig. Det betyr at gruppene ikke fikk høre hva den andre gruppa hadde skrevet i VØL-skjemaet sitt, og vi gikk glipp av diskusjonen som kunne fulgt, hadde det vist seg at gruppene hadde skrevet helt forskjellige ting. Alternativt kunne den gruppa som ble ferdig først bare gått videre til neste oppgave, for så å ta fellesdiskusjonen når den siste gruppa ble ferdig. Men ettersom oppgave 4 var lesing av teksten, og oppgave 5 var tankekart knyttet til teksten, ønsket jeg ikke å stoppe gruppa når de først var kommet i gang.
Siden to elever var borte den første timen, ble elevene nødt til å oppsummere det de hadde gjort den første timen slik at de elevene som var borte fikk en rask innføring i hva de skulle jobbe med. Selv om dette tok litt tid, er det ingen tvil om at dette var veldig nyttig for de elevene som var til stede den første timen. Jeg vet at det å oppsummere på denne måten kan være veldig lurt. Dessverre er det ikke alltid like lett å huske på å legge inn slik oppsummering, og dette ble en viktig påminnelse for meg om nettopp dette.
De siste 15 minuttene ble brukt til en oppsummering av prosjektet i plenum. Her fikk elevene tenke gjennom og diskutere hva de har lært. De fikk også komme med innspill til hvordan de synes opplegget har fungert, hva som har vært bra og hva som kunne vært gjort annerledes. Elevene har på forhånd blitt informert om at dette skal brukes som en del av lærerens eksamen, og de var veldig ivrige når de fikk lov til å fortelle læreren hva han burde gjort bedre.
De fleste elevene mente at det var et interessant opplegg og at læringsstrategiene jeg hadde valgt fungerte godt. De sa også at oppgave 6 var kjedelig, og at det var unødvendig å skrive sammendrag av teksten de hadde lest. Det er tankevekkende at elevene ikke ser nytten av ei slik oppsummering, når vi vet at det å gjenfortelle et innhold med egne ord kan være en fin øvelse (Ulland, Palm, & Andreassen, 2014, s. 130).
Det var også enighet blant om at teksten var for lang og at den inneholdt litt for mange vanskelige ord. Når det gjelder målene de elevene skulle nå, mente de at de hadde nådd de to første målene. Det siste målet kunne de ikke nå, ettersom vi ikke rakk å gjøre oppgave 7.
Selv mener jeg opplegget fungerte godt, til tross for at jeg feilberegnet tidsbruken og ting tok mye lengre tid enn jeg hadde planlagt. Elevene har jobbet med en gruppeoppgave som de selv syntes var (stort sett) spennende, og innsatsen har vært deretter. Etter å ha jobbet med dette prosjektet, sitter elevene igjen med mye mer kunnskap om Hamsuns 20 første år enn det de hadde før vi satte i gang.
Avslutning
I denne artikkelen har jeg planlagt og gjennomført et undervisningsopplegg på mellomtrinnet, knyttet til forfatteren Knut Hamsun og hans oppvekst i Hamarøy. Jeg har benyttet med av teori fra pensumlitteraturen når jeg har planlagt opplegget, samt tatt tidligere erfaringer med gruppeoppgaver og lesing med i beregningen.
Gjennomføringen av opplegget har fungert godt, selv om oppgavene elevene har jobbet med tok lengre tid å gjennomføre enn jeg hadde planlagt. Elevene har jobbet godt, og sitter igjen med økt kunnskap om forfatterens oppvekst i vakre Hamarøy.
Referanser
Anmarkrud, Ø., & Refsahl, V. (2010). Gode lesestrategier på mellomtrinnet. Oslo: Cappelen .
Birkeland, T., & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar (3.. utg.). Oslo: Cappelen Damm.
Holm, D., & Løkken, B. G. (2007). Zeppelin språkbok 6. Oslo: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).
Holm, D., Løkken, B. G., & Bjørkvold, T. (2008). Zeppelin språkbok 7. Oslo: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).
Rottem, Ø. (1998). Biografien om Knut Hamsun: Guddommelig galskap. Oslo: Gyldendal Tiden ANS.
Slemmen, T. (2015). Vurdering for læringi klasserommet (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Ulland, G., Palm, K., & Andreassen, R. (2014). Den andre lese- og skriveopplæringa: lesing. I B. K. Jansson, & H. Traavik (Red.), Norskboka 2 – Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (ss. 113-134). Oslo: Universitetsforlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i norsk (NOR1-05). Hentet fra http://www.udir.no/kl06/NOR1-05?lplang=nno